Forlengelsesretten etter Lindheimdommen

Abstract

Denne masteroppgaven vil ta for seg forlengelsesretten av en festeavtale etter lov om tomtefeste av 20. desember 1996 nr. 106. Tomtefeste historie og begrunnelse på hvorfor tomtefeste trenger lovgiving vil bli presentert. Det vil også bli presentert selve forlengelsesretten og dens historie. Rettsavgjørelser med hovedfokus på Lindheimdommen, sammen med EMDs avgjørelsesgrunnlag og selve avgjørelsen blir presentert. Grunnlaget for ny lovendring og lovforslaget blir gått igjennom. I masteroppgaven vil det bli lagt frem teori som tilsier at bortfester rettsstilling var svakere enn den egentlig skulle ha vært frem til lovendringen. Lovgiver har passet på at fester har et godt rettsvern, men glemt bortfester. Med den nye lovendringen har bortfester fått et sterkere eiendomsvern. Det var ikke selve forlengelsesretten som krenket EMK, det var samspillet mellom §§ 7, 15 og 33. Tidligere sa disse paragrafene at en forlengelse var på ubestemt tid, og ga ikke bortfester mulighet for regulering av festeavgift etter markedsverdi eller konsumprisindeks. Til slutt vil den endelige lovendringen bli lagt frem sammen med egne refleksjoner. I den nye lovendringen kan det diskuteres om bortfester har fått en altfor sterk posisjon i forhold til fester, og om festers eiendomsvern blir krenket etter EMK.

This master thesis will address extension of Norwegian leasehold estate contract after the Ground Lease Act called “tomtefesteloven” in Norwegian. The history behind the leasehold estate will be presented and reasoning why the leasehold estate is regulated. Lastly, I will present the rights of the lease extension and the history behind it. I will present the court decision with a main focus at Lindheim and others v. Norway, the basis of the decision from the European Court of Human Rights and present their reasoning for the decision. The basis for a new amendment and a proposed law suggestion will be presented. The conclusion of my master thesis is that lessors’ rights were arguably weaker before the new amendment. The legislator made sure that the lessee was legally protected but forgot about lessors. The new legislation led to a stronger protection of property. It wasn’t the lease extension rights that violated the Convention of Human Right, it was the interaction between §§ 7, 15 and 33. These former sections stated that an extension was indefinite and did not give the lessors` an opportunity to regulate market value or consumer price index. Lastly the final legislation will be presented and my own reflection regarding the matter. The new legislation is debatable because it can be discussed if lessor’s rights are in a stronger position than lessees, and if lessees’ protection of property is violated after the Convention of Human Rights.