Robust Ungdom : elevers erfaringer med deltakelse i et undervisningsopplegg for folkehelse og livsmestring i ungdomsskolen

Abstract

Bakgrunn: Det har i økende grad blitt rapport om psykiske helseplager fra barn og unge. Ungdomstiden kan bringe med seg endringer som påvirker livskvalitet og psykisk helse. Mye av de unges plager og utfordringer handler om stress og press fra sosiale arenaer rundt dem blant annet på skolen og i fritidsaktiviteter. Folkehelse og livsmestring i skolen ses på som en tilnærming for å ruste ungdommer med kunnskap og verktøy som kan være til hjelp i livets situasjoner, samt være med på å forebygge psykiske helseplager og fremme god psykisk helse. Formålet med denne studien var å undersøke ungdomsskoleelevers erfaringer med et undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring kalt Robust Ungdom. Metode: Studiens problemstilling: «Hvilke erfaringer har ungdomsskoleelever med folkehelse og livsmestring gjennom deltakelse i undervisningsopplegget Robust Ungdom?», ble belyst ved bruk av kvalitativ metode. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervju med ungdommer fra en ungdomsskole som har flere års erfaring med Robust Ungdom og som var en del av undervisningsoppleggets ressursgrupper. Totalt var det 18 deltakere som deltok i studien (5 gutter og 13 jenter). Til analysen ble systematisk tekstkondensering brukt. Resultater: Studiens resultater viste ungdommenes erfaringer ved fire hovedtemaer, disse var økt kunnskap om psykisk helse, verktøy for psykisk helse, deltakelse i annerledes undervisning og forbedringspotensiale. Ungdommenes beskrivelser av økt kunnskap handlet om at gjennom undervisningen opplevde de å få økt kunnskap om temaer som hjernens egenskaper, relasjoner, følelser, søvn, pust og det å bli kjent med seg selv. Denne kunnskapen hadde bidratt til et bredere perspektiv og økt forståelse. Verktøy omhandlende søvn, avspenning og kommunikasjon hadde bidratt til nye vaner som var til hjelp for ungdommene. Det var tydelig at Robust Ungdom var et positivt tilskudd i timeplanen med en annerledes deltakelse med ulike øvelser. Lek var en favoritt hos ungdommene som bidro til bedre samhold i klassene. Ungdommene hadde også innspill som indikerte undervisningens forbedringspotensiale. Dette handlet både om innspill til foredragene som kunne oppleves som kjedelig og uengasjerende, samt ønsker om flere samlinger av noen spesifikke temaer og andre temaer. Konklusjon: Oppsummert indikerte resultatene at ungdomsskoleelevene hadde fått flere gode erfaringer med Robust Ungdom som et undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring. Resultatene tyder på økt livsmestring i form av økt kunnskap om psykisk helse, hvor de har fått bredere perspektiver og økt forståelse etter samlingene, samt ved bruk av nyttige verktøy. De opplevde flere nyttige elementer ved undervisningen med en annerledes deltakelse. Samtidig ble det fremmet innspill der undervisningen opplevdes som mindre nyttig og ønsket andre temaer som er relevant innen det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Videre kan det være nyttig å undersøke flere barn og unges erfaringer med slik undervisning, undersøke ulike behov for kjønn, aldre og sosial ulikhet, samt undersøke effekter, evaluering av spesifikke tiltak, sammenligne nytten av tiltak og hvilke faktorer som i størst grad henger sammen med opplevd kunnskap i psykisk helse og livsmestring. Resultatene sier noe om noen ungdommers erfaringer, undervisningens bidrag til livsmestring, bidrag til opplevd nytte og innspill der undervisningen opplevdes mindre nyttig. På bakgrunn av dette kan studien bistå i utvikling, videreutvikling og tydeliggjøring av nyttig undervisning i folkehelse og livsmestring.

Introduction: There have been increasing reports of mental health problems among children and youths. Adolescence can bring changes that affect well-being and mental health. Many of the youths’ struggles and challenges are about stress and pressure from social arenas, for example in school and leisure activities. Public health and life skills in school are seen as an approach to equip youths with knowledge and tools that can be helpful in life situations, as well as to prevent mental health problems and promote good mental health. The aim of this study was to investigate secondary school students’ experiences with teaching programs in public health and life skills called Robust Youth. Method: The study’s research question: “What experiences do secondary school students have with public health and life skills through participation in the teaching program Robust Youth?”, was elucidated using qualitative methods. Three focus group interviews were conducted with youths from a secondary school who have several years of experience with Robust Youth and who were part of the teaching program’s resource groups. A total of 18 informants participated in the study (5 boys and 13 girls). Systematic text condensation was used for the analysis. Results: The results of the study showed the youth’s experiences through four main themes, these were increased knowledge about mental health, tools for mental health, participation in different teaching and potential for improvement. The youth’s descriptions of increased knowledge were about topics such as brains properties, relationships, emotions, sleep, breathing and getting to know themselves. This knowledge had contributed to a broader perspective and increased understanding. Tools about sleep, relaxation and communication contributed to new habits that were helpful for the youths. It was clear that Robust Youth was a positive addition on the schedule with a different participation with different exercises. Play was a favourite with the youths which contributed to better unity in the classes. The youth also had input that indicated the potential for improvement for the teaching. This was about input to the lectures that could be perceived as boring and unengaging, as well as requests for more lectures addressing some specific topics and other topics. Conclusion: In summary, the results indicated that the secondary school students had gained several good experiences with Robust Youth as a teaching program in public health and life skills. The results indicated increased life skills through enchanced knowledge about mental health, where they gained broader perspectives and increased understanding after the lectures, as well as useful tools. They experienced several useful elements in the teaching program with a different form of participation. At the same time, input was promoted where the lectures were perceived as less useful and wanted other topics that are relevant within the interdisciplinary topic of public health and life skills. Furthermore, it may be useful to examine more children and youth’s experiences with such education, to examine different needs for gender, age and social inequality, as well as to examine effects, evaluation of specific interventions, comparing the usefulness of interventions and examine which factors are most related to experienced knowledge in mental health and life skills. The results say something about some youth’s experiences, the teaching’s contribution to life skills, contributions to perceived benefit and input where the lectures are perceived as less useful. Based on this, the study can assist in the development, further development, and clarification of useful teaching in public health.