Tilrettelegging for bruk av sansehager på vinterhalvåret for personer med demens

Abstract

I Norge er det anlagt mange sansehager i tilknytning til institusjoner for personer med demens. Målet er å gi disse personene økt livsglede, ved å gi dem muligheten til å bruke sansene og oppleve mestring. Studier viser at personer med demens, med tilgang til en sansehage opplever mindre depresjon og aggresjon. I tillegg får de som gjør aktiviteter utendørs bedre nattesøvn, enn de som gjør samme aktivitetene innendørs. Det finnes en rekke veiledere for hva en sansehage skal og bør inneholde, men disse veilederne sier lite om hvordan man kan tilrettelegge for å bruke sansehagen gjennom vinterhalvåret. Gjennom casestudie, befaring og samtaler med ansatte, har vi kartlagt hvordan sansehager benyttes på vinterhalvåret per i dag. Oppgaven tar stilling til hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres med fokus på tilgjengelighet og sanseopplevelser. Resultatet fra casestudien viser at mangel på tilrettelegging fører til at sansehagene blir lite brukt gjennom vinterhalvåret. Det er få endringer som skal til for å gjøre sansehagene tilgjengelige. Dagens løsninger på snøhåndtering fungerer ikke optimalt. Snøhåndtering er vesentlig for å kunne holde sansehagene åpne i vinterhalvåret. Casestudien viser også at det er lite fokus på å velge beplantning som kan stimulere til sanseopplevelser på vinterstid. Her kan små endringer bidra til økt sanseaktivering. Resultatet fra samtaler med ansatte viser at det er behov for aktiviteter å gjøre eller destinasjoner å gå til for at personer med demens skal ønske å gå ut på vinterhalvåret. Dette gjelder spesielt midtvinters. Det er i tillegg behov for at institusjonene stiller med varme klær som kan lånes ut. På bakgrunn av funnene i oppgaven foreslås noen anbefalinger for hvordan man bør tilrettelegge for tilgjengelighet og sanseopplevelser i sansehagene på vinterstid. Casene i oppgaven er fra Oslo og Sarpsborg, men store deler av anbefalingene vil være overførbare til resten av landet.

In Norway, many sensory gardens have been established in connection with institutions for people with dementia. The goal is to give people with dementia increased joy of life by giving them the opportunity to use their senses and experience a feeling of mastery. Studies show that people with dementia who have access to a sensory garden experience less depression and aggression. People with dementia who do activities outside sleep better at night, than those who do the same activities inside. There are already several guidelines that explain what a sensory garden should contain. However, these guidelines say little about how to facilitate the sensory garden for winter use. This thesis maps how sensory gardens are used during the winter today. Through case study, site analysis and conversations with employees. The thesis takes a position on what works well and what could be improved when it comes to accessibility and sensory experiences. The results from the case study shows that lack of facilitation leads to sensory gardens being little used during wintertime. However, only a few changes needs to be done to make the gardens accessible. Today’s solution for snow handling is not working optimally. Snow handling is essential for the sensory garden to be accessible during winter. The case study also shows that little thought is given to sensory experiences during winter when it comes to choosing the plants. Small changes here can make a big difference. The results from conversations with employees show that there is a need for activities to do or destinations to reach, in order to make people with dementia want to go outside in the winter. Especially during midwinter. In addition, there is a need for warm clothes that people with dementia can borrow and use to stay warm outside during winter. Based on the findings in this thesis a recommendation on how to facilitate accessibility and sensory experiences in a sensory garden during winter is proposed. The cases in the thesis are from Oslo and Sarpsborg, but the main part of the guide will be transferable to the rest of Norway.