Gir bærekraftig boligutvikling velvilje fra kommunen? : en undersøkelse blant store eiendomsutviklere i Osloregionen

Abstract

Masteroppgaven undersøker hvordan store eiendomsutviklere i Osloregionen oppfatter kommunens velvilje til å gi insentiver ved utvikling av bærekraftige boliger, utover minimumskravene. Forskningsspørsmålene undersøker utelukkende oppfatningen til eiendomsutviklere, og ikke om kommunen faktisk er velvillig eller ikke. Problemstillingen blir belyst gjennom åtte forskningsspørsmål.

For å besvare problemstillingen er kvalitativ metode benyttet, og intervjuer med aktører i eiendomsbransjen utgjør den primære empirien. Det er gjennomført totalt åtte intervjuer med ti respondenter, fra syv ulike selskaper.

Eiendomsutviklerne opplever at de får få fordeler i reguleringsprosessen. Enkelte av eiendomsutviklerne har i noen få tilfeller opplevd å få velvilje knyttet til reguleringstid og utnyttelse. Til tross for dette opplever eiendomsutviklerne at andre forhold enn bærekraft blir prioritert, og at det samlet sett gis få insentiver knyttet til reguleringsprosessen. Videre er den generelle oppfatningen at bærekraft har liten betydning for kommunens avgjørelse om å gi dispensasjoner, samt at kommunen i liten grad er villig til å inngå en gunstigere utbyggingsavtale som følge av at prosjektet er bærekraftig. Eiendomsutviklerne opplever at kommunen i liten grad er villig til å gi bidrag i bærekraftige boligprosjekter. Aktørene i studien har lite erfaring med ekspropriasjon, og funnene gir ikke grunnlag for å avdekke oppfatninger om hvorvidt kommunen viser mer velvilje til å ekspropriere. Når det gjelder ulikheter på saksbehandlingsnivå og politisk nivå, oppfatter eiendomsutviklerne at politikerne er mer opptatte av bærekraft, men at det ikke gis noen spesifikke insentiver til bærekraftige prosjekter. Videre opplever eiendomsutviklerne at det er liten grad av ulikheter på tvers av kommunene når det gjelder kommunenes velvilje til å gi insentiver for bærekraftige prosjekter. Totalt sett vil økt grad av velvilje fra kommunen kunne bidra til at det i større grad utvikles flere bærekraftige boligprosjekter. Dette gjelder særlig hos aktørene som i mindre grad velger å gå utover minimumskravene.

Studien konkluderer med at eiendomsutviklere i Osloregionen oppfatter at kommunen i liten grad viser velvilje til å gi insentiver ved utbygging av bærekraftige boliger, i forhold til boliger som bare følger minimumskravene.

The master's thesis aims to investigate how larger real estate developers in the region of Oslo perceive the willingness of the municipality to give incentives to sustainable housing, beyond the minimum requirements. The research questions investigate real estate developers' perceptions on the matter, rather than focusing on the goodwill of the municipality. The issues in this thesis are highlighted through a total of eight research questions. A qualitative method is applied to answer the matters, and interviews with operators in the real estate business make up the primary empirical evidence. In total, eight interviews were conducted with ten subjects across seven different companies.