Laserskremming av gjess : et nyttig verktøy for bonden?

Abstract

Gåsebestandene i Europa har vokst kraftig de siste 50 årene, og konfliktnivået mellom gjess og landbruk har vokst i takt med bestandene. Etterspørselen etter skade- og konfliktdempende tiltak er betydelig. Sterkt lys har vist seg å ha god skremmeeffekt på fugl, og laser som skremmemiddel har blitt brukt siden 1970-tallet. Laserens effekt har i noen grad blitt nærmere undersøkt, men lite er gjort for å dokumentere hvilke faktorer som påvirker effekten. Det er dette som har blitt sett nærmere på i dette studiet, mer spesifikt hva som påvirker sannsynligheten for at gjessene blir skremt, hvor lang tid det tar å skremme dem og hvor lang tid før de kommer tilbake. I tillegg er det undersøkt om det er noen forskjeller mellom de ulike artene i responsen til laser. Forsøkene ble gjort i Torsnes i Fredrikstad kommune i juni 2021, et område med store utfordringer knyttet til landbruksskader forårsaket av gjess. Grågås (Anser anser), hvitkinngås (Branta leucopsis) og kanadagås (B. canadensis) er artene som laseren ble utprøvd på. Ved hjelp av en håndholdt laser ble gjess skremt fra et bestemt jorde, og tiden det tok å skremme hele flokken ble målt. I tillegg ble en rekke variabler registrert. I 84% av forsøkene lyktes det å skremme gjessene, og det tok i gjennomsnitt 24 sekunder. Flokkstørrelse påvirket skremmesannsynligheten mest, og flere gjess gir større sannsynlighet for vellykket skremming. Ingen av artene påvirket denne sannsynligheten nevneverdig. 60% av flokkene lot seg skremme innen 20 sekunder, og denne tiden ble påvirket av flokkstørrelse og skydekke. Større flokker ga lengre skremmetider. Overskyet vær gir kortere skremmetider, og forklares ved at laserstrålen er lettere å se når det er overskyet enn i solskinn, som stemmer overens med tidligere studier. Høyere andel kanadagås i flokken ga lengre skremmetider, men dette antas å skyldes at det i forsøk med mye kanadagås også var nokså store flokker. Av faktorer som påvirker returtiden er det andelen grågås i flokkene og skydekke som har en innvirkning på dette, og jo høyere andel grågås i flokken jo fortere kommer gjessene tilbake. Gjessene kom også raskere tilbake i overskyet vær, men siden man ikke kan si med sikkerhet at det var de samme gjessene som kom tilbake er disse resultatene noe usikre. At flokkstørrelse påvirker skremmesannsynligheten skyldes trolig at det i en større flokk er større sannsynlighet for at trusler oppdages. Laseren viste seg å være et effektivt hjelpemiddel for å skremme gjess, i alle fall på kort sikt. Videre studier bør undersøke langtidseffektene på ikke-hekkende gjess da de er mer mobile enn hekkefugler, samt sammenligne effektene av skadefelling og laserskremming for å vurdere hvilken metode som er mest effektiv.

The European goose populations have increased significantly over the past 50 years, and the level of conflict with agriculture has grown correspondingly. The demand for action to reduce the damage and conflicts are high. Bright light has been shown to have a good scaring effect and lasers have been used since the 1970's. The effect of lasers has in some degree been subject to science, but there is little knowledge about the factors affecting its effect. These factors are the subject of this thesis, more specifically factors affecting the probability of the geese being scared, the time needed to scare them and the time before they return after scaring. Possible differences between species were also analysed. The study was conducted in Fredrikstad municipality, Viken county in June 2021, an area with significant challenges related to geese and damage to crops. Laser trials were conducted on Greylag goose (Anser anser), Barnacle goose (Branta leucopsis) and Canada goose (B. canadensis). Geese were scared from the field using a hand held laser, and the time needed to displace them from the trial field was measured, as well as several environmental factors. Successful scaring was achieved in 84% of the trials, with an average scaring time of 24 seconds. Flock size affected scaring probability the most, and the probability increased with the number of geese. There were no significant differences in response between the different goose species. 60% of the flocks were displaced in less than 20 seconds, and this was correlated with flock size and cloud cover. Bigger flocks resulted in longer displacement times. A clouded sky resulted in less time needed to displace the Geese, and this is probably due to the laser beam being more visible under cloudy conditions, which is consistent with earlier studies. A higher proportion of Canada goose in the flock gave longer displacement time, but this is presumably due to flocks with a high proportion of Canada goose also having a higher total number of geese. The geese returned quicker when the flocks had a large proportion of Greylag goose and when the sky was cloudy, although it is uncertain whether these are the same individuals. The correlation between flock size and probability of successful scaring is probably due to the increased awareness in bigger flocks, as more eyes have a higher chance of detecting dangers. The laser proved to be an efficient tool for scaring geese, at least in a short term. Further studies should focus on the effects on non-breeding geese as these are less bound to a location than breeding birds, as well as comparing effects of derogation shooting and laser scaring in order to compare the efficiency of the two methods.