Gjenbruk av matjord : en mulighetsstudie av Tanberghøgda

Abstract

Matjord er en av de viktigste ikke-fornybare ressursene på jorden, men i den globale og den norske samfunnsutviklingen har matjord blitt forringet som følge av nødvendige samfunnshensyn. De senere årene har det blitt et økt fokus på jordvern nasjonalt, men det viser seg at de nasjonale jordvernmålene ikke har blitt oppnådd. Det er vanskelig å si hvorfor jordvernmålene ikke er oppnådd, men etter en gjennomgang av lovverket oppfattes det som noe enkelt å omdisponere matjord. Hva som skal gjøres med matjorden etter en omdisponering er også vanskelig å tyde ut ifra lovverket og offentlige føringer. På bakgrunn av dette er det derfor gledelig å se at utbyggere som Fossen utvikling og prosjekterende som Cowi tar hensyn til jordvern og planlegger for å gjenbruke matjord når de skal utvikle et nytt boligprosjekt på Tanberghøgda.

Oppgaven har lyktes i å oppdrive litteratur om gjenbruk av matjord. Litteraturen som er lagt frem i oppgaven opplyser om at det er fysisk mulig å gjenbruke matjord ved å flytte og reetablere jorden på et annet sted. Men det kommer frem av litteraturen at det er ressurskrevende å flytte og reetablere matjord. I tillegg er det mange faktorer og hensyn som må tas for å oppnå et resultat som tar hensyn til samfunnsbehov og miljø.

Miljø og bærekraft er blitt mer aktuelt i samfunnsutviklingen og det et derfor aktuelt for utviklere og prosjekterende å miljøsertifisere ulike prosjekter. Av den grunn skal boligprosjektet på Tanberghøgda miljøsertifiseres. Oppgaven har av den grunn undersøkt hvordan miljøsertifiseringen forholder seg til den valgte gjenbruksmetoden for matjord på Tanberghøgda.

Topsoil is one of the most important non-renewable resources on the planet. However, in the global and Norwegian development of society, topsoil has deteriorated as a result of necessary societal considerations. In recent years, there has been an increased focus on soil protection nationally, but it turns out that the national goals for protection of soil have not been achieved, but after review of its legislation it is perceived as reallocate topsoil. What is to be done after reallocation is also difficult to interpret based on legislation and public guidelines. Based on this it is therefore gratifying to see developers such as Fossen utvikling and designers such as Cowi take soil protection into account and want to reuse topsoil when they are to develop a new housing project at Tanberghøgda. The thesis has succeeded in finding some literature on reuse of topsoil. The literature presented in the thesis states that it is possible to reuse topsoil by moving and reestablishing the soil in another location. But it appears from the literature that it is resource intensive to move and re-establish topsoil in another location. In addition, there are many factors and conisation that must be considered to achieve a result that considers societal needs and the environment. Environment and sustainability have become more relevant in the development of society and its therefore relevant for developers and designers to get an environmental certification on various project. For this reason, the housing project at Tanberghøgda gets an environmental certification. And therefore, the thesis has investigated how environmental certification relates to the reuse method in this thesis. The purpose of examining the environmental certification has been to uncover how the environmental certification relates to the re-use method. And also important considerations that are necessary to obtain a successful re-use method of topsoil relevant to this thesis.