Economic impact of cardiopulmonary morbidity due to ambient air temperature exposure in Norway

Abstract

Background: The economic impact of Cardiopulmonary diseases (CPDs) in Europe have been proven to be substantial. This study aimed to estimate the economic burden of CPDs in Norway, and to assess the relationship between ambient air temperature and the direct health care costs from the Norway Control and Payment of Health Reimbursements (KUHR). Additionally, associations between sex, age, and socioeconomic factors and these costs were assessed.

Problem statement: Economic impact of cardiopulmonary morbidity due to ambient air temperature exposure in Norway

Method: This retrospective cost-of-illness study was based on the Cohort of Norway (CONOR) cohort in the years 2008-2018 and linked to healthcare costs retrieved from KUHR, and data on education and income variables from Statistics Norway. Data on daily mean ambient air temperature exposure was retrieved from the SeNorge2 dataset, with a grid spacing of 1km. Direct healthcare costs in 2018 Norwegian Kroner (NOK) were calculated by using reimbursement rates from KUHR, and a generalized linear model was applied to assess the costs related to ambient air temperature exposure, as well as sociodemographic factors.

Results: A total of 139 567 participants with a mean age of 68.2, was included. The total cost of CPD in the period 2008-2018 was NOK 1 512 651 719, of which 66.3% related to cardiovascular disease (CVD) visits, 31.2% to respiratory disease (RD) visits, and 2.4% for visits relating to both. A 1℃ increase in mean temperature the preceding week to a visit was associated with a 0.33% increase in cost (p<0.001). RD related costs increased with 0.55% (p<0.001). No association was found between temperature exposure and cost impact for CVD visits or visits with both. Sex, age, and education levels were significantly associated with changes in health care costs. Females had 7.36% (p<0.001) lower costs than males in total. RD costs increased with 0.72% (p<0.001) per year of age, but CVD costs decreased by 0.21% per year (p<0.001). Each level of higher education was associated with a 2.42% (p<0.001) decrease in RD costs, but a 2.76% (p<0.001) increase in CVD costs.

Conclusion: Direct costs of CPDs in primary health care amounted to a substantial economic impact and increased ambient air temperature exposures seemed to increase direct health care costs related to CPDs. The total cost of CPD is likely much higher, when factoring in prescription costs, hospital visits and indirect costs.

Bakgrunn: Den økonomiske byrden som følge av kardiopulmonale sykdommer (CPD) i Europa er bevist å være betydelige. Denne studien siktet på å estimere de direkte økonomiske kostnadene av kardiopulmonale sykdommer (CPD) i Norge, og undersøke sammenhengen mellom økte temperaturer og direkte helsekostnader, samt sammenhengen mellom kjønn, alder og sosioøkonomisk status for direkte helsekostnader. Problemstilling: Økonomiske konsekvenser av kardiopulmonale sykdommer som følge av temperatureksponering i Norge. Metode: Denne retrospektive cost-of-illness studien var basert på deltakere fra Cohort of Norway (CONOR) i årene 2008-2018, som ble koblet til Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), med data på utdanning og inntekt fra Statistisk Sentralbyrå, og informasjon om daglige gjennomsnittstemperaturer fra SeNorge2. Direkte kostnader, oppgitt i 2018 NOK, ble beregnet ut ifra refusjonstakster, og en generalisert lineær modell ble brukt for å undersøke temperatureksponeringens påvirkning på helsekostnader, og hvordan helsekostnadene hang sammen med kjønn, alder og de sosioøkonomiske variablene. Resultater: Totalt 139 567 deltakere ble inkludert i studien. De totale direkte kostnadene utgjorde NOK 1 512 651 719 i perioden 2008-2018, hvorav 66.3% var relatert til legebesøk for kardiovaskulære sykdommer, 31.2% for respiratoriske sykdommer, og 2.4% til legebesøk for begge samtidig. En økning på 1℃ i gjennomsnittstemperatur foregående uke for et legebesøk var assosiert med en økning i totale direkte helsekostnader på 0.33% (p<0.001), imens det for respiratoriske legebesøk ble funnet en økning på 0.55% (p<0.001). Ingen assosiasjon ble funnet mellom økte temperaturer og kardiovaskulære legebesøk eller legebesøk for kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer i ett. Kjønn, alder og utdanningsnivå ble assosiert med endringer i helsekostnader, hvor kvinner ble assosiert med en nedgang i totale helsekostnader med 7.36% (p<0.001). Respiratoriske kostnader økte med stigende alder med 0.72% (p<0.001) per år, mens det for kardiovaskulære kostnader sank med 0.21% (p<0.001). For hvert økte utdanningsnivå sank respiratoriske kostnader med 2.42% (p<0.001), mens det for kardiovaskulære kostnader økte med 2.76% (p<0.001). Konklusjon: Direkte kardiopulmonale helsekostnader utgjorde en betydelig størrelse, og eksponering for økt temperatur så ut til å øke disse helsekostnadene. Den totale økonomiske byrden er sannsynligvis mye større, dersom man inkluderer kostnader for sykehusinnleggelser og legemiddelbruk.