Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDietze-Schirdewahn, Annegreth
dc.contributor.advisorFredriksen, Bjørn Anders
dc.contributor.authorFuruberg, Undis
dc.coverage.spatialNorway, Vestfold, Larviken_US
dc.date.accessioned2022-07-22T09:46:18Z
dc.date.available2022-07-22T09:46:18Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007770
dc.description.abstractOppgaven omhandler en tolkning av sporene etter Herregårdshagen i Larvik. I oppgaven sees det på muligheter og begrensninger ved en gjenskapelse av anlegget. Oppgaven er ment som et innspill til Larvik kommune, Larvik Museum og andre interessenter i området rundt Herregården. Oppgavens mål er å gi en oversikt over eksisterende kunnskap om anlegget, utarbeide en tolkningsplan basert på et valgt historisk lag, og bruke funnene fra hagearkeologi høsten 2021 for å lage nye opptegninger for videre undersøkelser med hagearkeologi. Herregården i Larvik ble bygget i 1674 til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638 - 1704) som et representasjonssted og landsted i Larvik grevskap. Grevskapet ble opprettet i 1671 i Danmark-Norge. I tilknytning til Herregården ble det anlagt en hage med barokke trekk, med en størrelse som overgikk samtidens hager i Norge. Etter oppløsningen av Danmark-Norge i 1814 ble Herregårdshagen over en periode på hundre år gradvis bygget ned. Herregårdsbygget og deler av hagen ble restaurert og rekonstruert på 1920-tallet, etter datidens fremgangsmåter. I dag har Larvik Museum, ved Vestfoldsmuseene, omvisninger i Herregårdsbygget. Det har i mange år pågått en debatt rundt bruken av området, og om hagen skal gjenskapes nå som skolebyggene rett øst for Herregården står tomme. I oppgavens andre del presenterers dagens situasjon og kommunens visjoner for området. Den tredje delen omhandler verdier og begreper i tilknytning til historiske grøntanlegg, juridisk status for området og internasjonale føringer for bevaring og forvaltning av historiske grøntanlegg. Her diskuteres kort begrepsbruk i forbindelse med tilbakeføring av historiske hager, og den metodiske tilnærmingen som blir brukt i dag i forbindelse med rekonstruksjoner. I oppgavens fjerde del presenteres historien til Herregården for å kunne sette hagen inn i en historisk sammenheng og for å forstå hagens kulturminneverdi. De viktigste kildene til Herregårdshagen innenfor mitt oppgaveområde presenteres. Mulige forbilder for hageanlegget diskuteres og elementer i barokkens formale stil presenteres kort. Den femte delen av oppgaven omhandler en tolkning av kildemateriale. Kildematerialet har bestått av funn fra hagearkeologi, eldre kart og foto fra seint 1800-tall. Grevskapsarkivet i Larvik (1671-1821), som oppbevares på Statsarkivet i Kongsberg, er den viktigste kilden. Transkriberinger av en taksering fra hagen fra 1774 og hovedregnskaper er tatt i bruk. Avhandlingen til Lars Jacob Hvinden-Haug om den eldre barokken i Norge har vært en viktig kilde, da avhandlingen bygger på deler av grevskapsarkivene. Tolkningsarbeidet baserer seg også på befaringer til Herregården. Tolkningsarbeidet reiser spørsmål ved elementer fra tidligere fremstillinger, slik som hekker, terrassering og trappeløp. Tolkningsplanen inneholder forslag til høyder, slik terrenget i Herregårdshagen kan ha vært. Hagens utforming og størrelse illustreres ved bruk av perspektiver. Avslutningsvis gis det anbefalinger på et overordnet nivå for en gjenskapelse av hagen. Det argumenteres for at hagen bør gjenskapes så helhetlig som mulig hvis formålet er å skape en historisk hage med kulturminneverdi. Det sees på begrensninger og muligheter, og diskuteres hva dette vil si for den historiske verdien til hagen. Urbant landbruk foreslås som en annen bruk av kvarterene enn det som har vært opprinnelig. Dette for å styrke Herregårdshagen som en samlingsplass i Larvik by. Til slutt gis det kommentarer på hva som bør undersøkes ved videre arbeid med hagen.en_US
dc.description.abstractThis thesis investigates how to interpret the traces of a former Manor Garden in Larvik, «Herregårdshagen», and looks at possibilities and limitations in a re-creation of the garden. The work is intended as a contribution to Larvik municipality, Larvik Museum and other stakeholders in connection with The Manor House «Herregården». The aim of this thesis is to provide an overview of existing knowledge about the garden and make an interpretation-plan based on a historical layer. The aim is also to use the findings from garden archaeology to make new maps with adjusted measurements for further investigation with garden archaeology. Herregården in Larvik was built in 1674 to governor Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638 - 1704) as a place of representation in Larvik county. The county was established in 1671 in Denmark-Norway. In connection with Herregården, a garden with baroque features was laid out, with a size that surpassed contemporary gardens in Norway. After the separation of Denmark and Norway in 1814, the Manor Garden was gradually demolished over a period of a hundred years. Herregården and parts of the garden was restored and reconstructed in the 1920s, according to the procedures at the time. Today, Larvik Museum, have guided tours of the building. There has been a debate for many years about the use of the area, and whether the garden should be recreated now that the school buildings east of Herregården are empty. The second part of this thesis presents the current situation and the municipality’s visions for the area. The third part presents values and definitions connected to green historical spaces, the legal status of the area and international guidelines for the preservation and management of historic gardens. Terms used in re-creation of historical gardens are discussed. The methodological approach that is used today, when working with historical gardens, is presented. In the fourth part of the thesis, the history of Herregården is presented to put the garden into a historical context and to understand the garden’s cultural heritage value. The most important sources for the part of the Manor Garden, inside the boundaries of this project, are presented. Gardens that might have had influence on the Manor Garden is discussed. The fifth part of this thesis deals with an interpretation of the source material. Source material has consisted of findings from garden archaeology, old maps and photos from late 1800s. An archive from Larvik county (1671 – 1821), that is kept at Statsarkivet in Kongsberg, is the most important source. Transcripts of an inventory of the garden from 1774 and transcripts of accounting lists are used. The dissertation of Lars Jacob Hvinden-Haug, which in part is based on the archive from Larvik county, has been an important source. The interpretation is also based on excursions to Herregården. The work raises questions about elements from previous interpretations, such as hedges, terracing, and stairs. The interpretation-plan contains suggestion of a terrain that the Manor Garden might have had. The interpretation-plan is illustrated using perspectives. Finally, recommendations are given at an overall level for a re-creation of the garden. It is argued that the garden should be recreated as holistically as possible if the purpose is to create a historic garden with cultural heritage value. Limitations and possibilities are looked at, and what the limitations means for the historical value of the garden. Urban agriculture is proposed as a new form of use, and the consequences of this is discussed. Finally, comments are given on what should be investigated in further work with the Manor Garden in Larvik.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleHerregårdshagen i Larvik : en tolkningen_US
dc.title.alternativeThe Manor Garden in Larvik : an interpretationen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM-LAen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal