"I luftforurensning er vi alle like?" : en tverrsnittstudie av sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og utendørs luftforurensning

Abstract

Bakgrunn: I Norge er luftforurensning det miljøproblemet som har størst betydning for menneskers helse. Samtidig øker de sosiale forskjellene i dødelighet. Europeisk forskning viser at lavere sosioøkonomisk status er forbundet med høy eksponering for dårlig luftkvalitet. Vi vet imidlertid lite om slike sammenhenger i Norge. Å forstå hvordan eksponering for luftforurensning er fordelt i henhold til sosiale faktorer, kan bidra til en økt forståelse av de store helseforskjellene vi ser mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkningen, noe som er viktig i folkehelsearbeidet. Formål: Hovedformålet med denne oppgaven er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og eksponering for utendørs luftforurensning i Norge, med innbyggerne i Oslo og gamle Akershus fylke som utgangspunkt. Videre er det også et formål å undersøke om denne sammenhengen varierer med tettstedsstørrelse. Metode: Denne tverrsnittstudien baserer seg på data fra NORCOHORT og ELAPSE-prosjektet. Utvalget (n = 457 389) består av norske statsborgere bosatt i Oslo og gamle Akershus fylke. Dataene i denne studien er fra 2011. Variabelen utdanning fra Utdanningsregisteret benyttes som mål på sosioøkonomisk status. For utendørs luftforurensning på hjemmeadresse anvendes fint svevestøv (PM2,5) og nitrogendioksid (NO2), som er beregnet med en lineær regresjonsmodell basert på målinger. For å undersøke sammenhenger ble det utført både enkel og multippel lineær regresjonsanalyse. I tillegg ble det utført interaksjonsanalyser for å undersøke om tettstedsstørrelse er en effektmodifikator for sammenhengen mellom utdanning og eksponering for utendørs luftforurensning. Hovedfunn: Resultatene for Oslo og gamle Akershus fylke viser en sammenheng mellom utdanning og eksponering for utendørs luftforurensning. Jo lavere utdanning, jo lavere nivåer av NO2 og PM2,5 eksponeres innbyggerne for. Ved analyser av ulike strata for tettstedsstørrelse vedvarer denne sammenhengen for kategoriene suburban, subrural og rural. Trendene endrer seg imidlertid for urbankategorien, hvor de med lavest utdanning er utsatt for de høyeste nivåene. For PM2,5 ser man tydelig en gradient, hvor de med lavest utdanning eksponeres for de høyeste nivåene. Mens for NO2 viser trenden et U-mønster, hvor de med lavest utdanning eksponeres for mest NO2, mens videregående utdanning eksponeres for minst, sammenlignet med de med høyest utdanning. Konklusjon: Resultatene i denne masteroppgaven antyder at eksponering for utendørs luftforurensning på hjemmeadresse påfører befolkningen med lav utdanning i urbane områder en ekstra helseskadelig byrde. Dette var ikke tilfelle i suburbane, subrurale og rurale områder, hvor resultatene viser en omvendt sammenheng.

Background: Air pollution is the environmental challenge that has the greatest impact on human health in Norway. At the same time, the social difference in mortality is increasing. Research from Europe shows that lower socioeconomic status is associated with high exposure to poor air quality. However, we know little about such associations in Norway. Understanding how exposure to air pollution is distributed according to social factors, may contribute to an increased understanding of the large health differences we see between different socioeconomic groups in the Norwegian population, which is important in public health. Purpose: The main purpose of this thesis is to gain knowledge about a potential association between socioeconomic status and exposure to outdoor air pollution in Norway. Furthermore, the purpose is to also investigate whether this association varies with settlement size. Methodology: This cross-sectional study is using data from NORCOHORT and the ELAPSE-project. The study population (n = 457 389) consists of Norwegian citizens living in Oslo and old Akershus county. The variable education from Utdanningsregisteret is used as a measure of socioeconomic status. Fine particles (PM2,5) and nitrogen dioxide (NO2) are used for outdoor air pollution at home address, which are calculated using a linear regression model based on measurements. To investigate associations, both simple and multiple linear regression analysis were performed. Furthermore, an interaction analysis was performed to investigate whether urban size is an effect modifier for the relationship between education and exposure to outdoor air pollution. Main findings: The results for Oslo and old Akershus county show that there is an association between education level and exposure to outdoor air pollution. The lower education, the less NO2 and PM2,5, they are exposed to. After analyses by strata of settlement size, the same association persists for the suburban, sub rural and rural areas. However, the trends change for the urban area, where those with the lowest education are exposed to the highest values of PM2,5 and NO2. In the urban areas, there is a significant gradient, where those with the lowest education level are exposed to the highest levels of PM2,5. While for NO2, the trend shows a U-pattern, where individuals with the lowest education are exposed to the highest levels of NO2, while the middle education is exposed the least, compared with highest education. Conclusion: The findings in this master’s thesis suggests that exposure to outdoor air pollution at home address imposes an extra harmful burden on the population with low education in urban areas. This was not the case in sub urban, sub rural and rural areas, where the results show an inverse relationship.