Juridiske virkemidler ved håndtering av overvann på nabogrunn

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg de juridiske virkemidlene ved håndtering av overvann på nabogrunn. Det tas utgangspunkt i virkemidlene i plan- og bygningsloven, naboloven og Grunnloven, hvor særlig plan- og bygningsloven § 28-3 trekkes frem som sentral. Oppgaven fremstiller også en juridisk grensedragning for når disse bestemmelsene kan anvendes, samt hvilke muligheter og begrensninger dagens regelverk gir grunneier og kommunen ved overvannshåndtering på annen manns grunn. De juridiske virkemidlene ved overvannshåndtering er sektorovergripende og fragmentert i lovgivningen. Dernest er det også flere faktorer som gjør at tematikken rundt håndtering av overvann må settes på agendaen. I denne oppgaven trekkes særlig dagens fortetting og befolkningsutvikling frem som påvirkende faktorer. I tillegg til stadig økende klimaendringer, utdaterte anlegg og metoder forsterkes behovet for en enhetlig håndtering og et klart lovverk. Med utgangspunkt i NOU 2015: 16 drøftes enkelte svakheter i dagens lovverk som fremstår som uheldig i møte med morgendagens overvannsproblematikk. Det faktum at vi har et sterkt eiendomsvern i Norge setter begrensinger på kommunens kompetanse til å pålegge tiltak. Kommunens begrensede påleggsadgang fører til at opparbeidelsen av sikkerhetstiltak ved håndtering av overvann må skje på bakgrunn av et privatrettslig initiativ. Målet med oppgaven har vært å belyse de sidene av lovverket som fremstår som mangelfulle. Videre er dagens juridiske virkemidler drøftet hypotetisk i forhold til et konkret caseprosjekt. Denne metodikken har som hensikt å øke kunnskapen og bevisstheten om hvilke hensyn og eventuelle endringer som burde bli innarbeidet i plan- og bygningsloven § 28-3 for å imøtekomme overvannsproblematikken i større grad.

This master thesis deals with the legal means for stormwater management on adjoining land. The base of the thesis is the Planning and Building Act, the Neighbour Act and The Constitution. Section 28-3 of the Planning and Building Act is central. This thesis also presents a legal demarcation for when these provisions can be applied, as well as what opportunities and limitations the current regulations provide the landowner and the municipality when managing stormwater on adjoining land. The legal means for stormwater management are cross-sectoral and fragmented in the legislation. Secondly, there are several factors that require the topic of stormwater management to be put on the agenda. Current densification and population development are highlighted as influencing factors, together with climate change, outdated infrastructure and methods that increase the need for a uniform management and a clear legislation. Based on NOU 2015: 16 it is revealed some weaknesses in the current legislation which appear unfortunate in the face of tomorrow’s stormwater problems. The fact that we have a strong property protection in Norway entails restrictions on the municipality's competence to impose injunctions. The municipality's limited injunction access means that the handling of safety measures, when managing stormwater, will be based on private initiative. The aim of this thesis has been to shed light on the aspects of the legislation that appear to be deficient. To highlight this, the current legal means have been applied to a case project. The purpose of presenting applicable law in accordance with the case project is to increase knowledge and awareness of the means in current legislation, as well as considerations and amendments is accounted for in the Planning and Building Act § 28-3 to further address stormwater issues.