En kvalitativ studie om betydningen av friluftsaktiviteter på voksenopplæringen for innvandreres og flyktningers trivsel og livskvalitet : muligheter og barrierer

Abstract

Background: Certain immigrant groups are more likely to experience loneliness, poorer health and reduced well-being. An important objective in health promotion is therefore to include immigrants and refugees in social activities. Among others, outdoor activities can promote social contact and strengthen sense of belonging. The Norwegian government aims to lower the barrieres for participation in outdoor activities among immigrants, and there are several organizations that provide outdoor activities for the adult education. However, available research in this field is currently limited. Further research concerning how these activities work, and how to recruit members from various immigrant groups, would therefore be beneficial. Research question: In what ways can outdoor activities in adult education have an impact on students well-being? What opportunities and barriers are there in arranging outdoor activities at the adult education? Method: This study has a qualitative ethnographic approach. The empirical material consists of individual interviews with two teachers and one organizer of the outdoor activities, combined with participatory observations of three outdoor activities. The study includes two adult education classes with immigrants and refugees from countries in Africa and Asia, two teachers in the adult education and an organizer of the outdoor activities. Thematic analysis has been used to review the field notes and the transcribed interviews. Main findings: The outdoor activities are organized in a way that they promote cooperation and interaction between the students. The teachers informal role and the organizer's positive attitude, seem to contribute to this. Furthermore, this study finds that outdoor activities provide a practical way for students to develop their language skills, as well as strengthen their cultural understanding. The teachers often experience challenges in recruiting students. Negative experiences from previous outdoor activities, a different relationship to time and obligations, trauma from escape and health challenges, can be causes. Findings indicate that including the students to a greater extent in the planning and design of the outdoor activities, can create greater commitment and interest. Support from their social network and information translated into their mother tongue, can lower the barriers for participation in outdoor activities. Conclusion: This study can contribute with increased knowledge about the value of outdoor activities for refugees and immigrants in the adult education. As well as what considerations should be taken into account in the development of such offers.

Bakgrunn: Enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for ensomhet, dårligere helse og redusert livskvalitet. Derfor er inkludering av innvandrere i sosiale og helsefremmende aktiviteter en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Forskning viser at friluftsaktiviteter kan fremme sosial kontakt og styrke innvandreres tilhørighet. Myndighetene har som målsetning å senke terskelen for deltakelse i friluftslivet blant flyktninger og innvandrere, og flere friluftsorganisasjoner tilbyr friluftsaktiviteter for voksenopplæringsklasser. Imidlertid er dette et lite utforsket felt, og det er behov for mer kunnskap om hvordan tilbudene fungerer og hvordan en kan nå ut til de ulike innvandrergruppene. Problemstilling: På hvilke måter kan friluftslivsaktiviteter på voksenopplæringen ha betydning for elevenes trivsel og livskvalitet? Hvilke muligheter og barrierer finnes for å arrangere friluftsaktiviteter i skoletiden? Metode: Studien har en kvalitativ etnografisk tilnærming. Metoden er semistrukturerte individuelle intervjuer av to lærere og en arrangør av friluftsaktivitetene, kombinert med deltakende observasjoner av tre friluftsaktiviteter. Utvalget består av to voksenopplæringsklasser med flyktninger og innvandrere fra land i Afrika og Asia, to lærere på voksenopplæringen og en arrangør av friluftsaktivitetene. Tematisk analyse har blitt brukt for å analysere feltnotatene og de transkriberte intervjuene samlet. Hovedfunn: Funn viser at friluftsaktivitetene er organisert på en måte som fremmer samarbeid og interaksjon mellom elevene. Lærernes uformelle rolle og arrangørens trivselsskapende holdning synes å bidra til at elevene føler seg trygge og deler mer av seg selv. Videre viser funn at friluftsaktivitetene er en praktisk måte elevene kan utvikle sine norskkunnskaper og styrke sin kulturelle forståelse. Lærerne har utfordringer med å rekruttere elevene. Blant annet kan negative erfaringer fra tidligere friluftsaktiviteter, et annet forhold til tid og forpliktelser, traumer fra flukt og helseutfordringer, gjøre at elevene ikke møter opp. Å inkludere elevene i større grad i planleggingen og utformingen av friluftstilbudet, synes å kunne skape større engasjement og interesse. Veiledning og støtte fra deres sosiale nettverk og informasjon oversatt til deres morsmål, kan senke terskelen for deltakelse i friluftslivet. Konklusjon: Denne studien kan bidra med mer kunnskap omkring friluftslivsaktiviteters betydning for flyktninger og innvandrere på voksenopplæringen. Videre kan den bidra med kunnskap om hvilke hensyn som bør tas ved utviklingen av slike tilbud.