Effekten av restaureringstiltak og miljø på yngeltettheten av sjøørret (Salmo trutta) i 15 sidebekker til Verdalselva

Abstract

Europas ferskvannsøkosystemer er under sterkt press fra habitatfragmentering og degradering. For ørret, som har anadrome bestander, er dette spesielt negativt. I Verdalselva utgjør bekkelukkinger og påvirkning fra landbruket store negative påvirkningsfaktorer for ørret. Det er tidligere vist at bekkelukkinger har redusert den anadrome strekningen med 35 %, som videre har ført til en 80 % reduksjon i yngelproduksjonen. Det er derfor iverksatt flere restaureringstiltak i sidebekkene til Verdalselva for å øke produksjonen av sjøørret i vassdraget. I denne oppgaven skal jeg evaluere effekten kloakksanering, habitatforbedrende og konnektivitetsforbedrende tiltak har hatt på yngel av ørret i 15 sidebekker til Verdalselva. Tetthet av ørretyngel ble estimert ved Zippin metoden basert på fangstdata fra el-fiske der 2-8 stasjoner per bekk ble fiske over tre ganger. Habitatdata ble målt etter standardiserte metoder som har blitt brukt i tidligere undersøkelser. Det ble også hentet inn værdata og hydrologiske data fra to nærliggende målestasjoner for å estimere eventuelle effekter av værforhold og hydrologi på fisketettheten. Det ble gjennomført to analyser, en for 2021 sesongen og en for 2015-2021 sesongene, der spesielt effekter av tiltak og tid siden tiltak ble estimert under korrigering for habitatvariabler og tetthetsavhengige effekter. Under feltsesongen i 2021 ble det fanget 2884 yngel der 0+ utgjorde 86 %. I alle analysene var det et tydelig mønster at tettheten av 0+ økte med økende tettheten av >0+. En forklaring på dette er at fisketettheten i bekkene er lave og dermed er konkurransen mellom årsklassene liten. Videre viste analysen for 2021-sesongen at tettheten av 0+ var høyest nedstrøms de gjennomførte tiltakene og lavest oppstrøms tiltakene. Analysene av 2015-2021 dataene viste at yngeltettheten økte med økende vannhastighet, finere substrat, smalere bekker og lavere lufttemperatur, og nådde en topp to år etter at tiltakene ble gjennomført. Videre viste også noen av analysene at yngeltettheten økte opp mot fire år etter at tiltakene ble gjennomført. Yngeltettheten responderte positivt på habitattiltak og konnektivitetsfremmende tiltak, men responderte ikke på kloakksanering. Der det ble gjennomført konnektivitetsforbedrende tiltak økte yngeltettheten oppstrøms tiltakene, noe som hovedsakelig skyldes rask rekolonisering av individer som vandret inn fra områdene nedstrøms, det var imidlertid flere sidebekker der de konnektivitetsforbedrende tiltakene ikke har fungert. Selv om tiltakene i Verdalsvassdraget har ført til økte yngeltettheter, og at nye tilgjengelige områder har blitt rekolonisert er det viktig å fortsette evalueringen av allerede gjennomførte tiltak og fremtidige tiltak. For noen tiltak tar det flere år før det observeres noen effekt på yngeltettheten, noe som viser viktigheten å fortsette evalueringen. Samtidig er det få lignende studier som ser på langtidseffektene av restaurering, og fortsettelse av denne studien vil kunne gi verdifull informasjon for fremtidige restaureringsprosjekter.

Europe's freshwater ecosystems are under pressure from habitat fragmentation and degradation. For brown trout, of which some are anadromous, this is especially negative. In Verdalselva, barriers and agricultural constitute major negative-impact factors for trout, and it has previously been shown that barriers have reduced the anadromous stretch by 35 %, which has further led to an 80 % reduction in brown trout production. Therefore, several restoration projects have been implemented in the tributaries of the Verdalselva to increase the production of brown trout. In this thesis I will evaluate the effects of sewage remediation, habitat improvement and connectivity improvement on juvenile brown trout in 15 tributaries to Verdalselva. Density of juvenile trout was estimated by the Zippin method based on three-pass catch data from electric fishing in 2-8 stations per stream. Habitat data were measured according to standardized methods that have been used in previous studies. Weather data and hydrological data were also collected from two nearby measuring stations to estimate effects of weather conditions and hydrology on fish density. In the analyzes of the fish density data, two analyzes were performed, one for the 2021 season and one for the 2015-2021 seasons, where especially effects of restoration measures and time since measures were estimated under correction for habitat variables and density-dependent effects. During the field season in 2021, 2884 fish were caught where 0+ accounted for 86 %. In all analyzes, there was a clear pattern that the density of 0+ increased with the density of >0+. One explanation for this is that the fish density in the streams is generally low, thus the competition between the year classes is low. Furthermore, the analysis for the 2021 season showed that the density 0+ was highest downstream of the implemented measures and lowest upstream of the measures. The analyzes of the 2015-2021 data showed that the 0+ density increased with increasing water velocity, finer substrate, narrower streams, and lower air temperature, and reached a peak two years after the measures were implemented. Furthermore, some of the analyzes also showed that the 0+ density increased up to four years after the measures were implemented. Both habitat- and connectivity-promoting measures have had a positive effect on fish density, but sewage remediation showed no positive effect. The fish density increased in areas upstream connectivity-improving measures, which was mainly due to rapid recolonization of new habitats by down-stream recruits, however, there were several tributaries where connectivity-improving measures have not shown positive effects. Although the measures in the Verdalselva tributaries have led to increased densities of 0+ trout, and new accessible areas have been recolonized, it is important to continue the evaluation of current and future measures. Some measures take a long time to see an effect, hence this is also an argument for continuing the evaluation. There are few similar studies that look at the long-term effects of restoration, and continuation of this study could provide valuable information for future restoration projects.