Ombruk av farlig avfall fra husholdningen i et livsløpsperspektiv

Abstract

I denne studien ser vi på hvor stor de miljømessige fordelene ved ombruk av farlig avfall fra husholdningen er sammenlignet med standard behandling (forbrenning), sett ut ifra et livsløpsperspektiv. Vi har gjort flere litteratursøk og livssyklusanalyser (LCA) for å svare på denne problemstillingen. Fra litteratursøk viser det seg at dette er et veldig lite undersøkt område og kunnskapshullet er stort. LCA analysene blir brukt for å beregne utslipp. Vi brukte en funksjonell enhet på 1 tonn farlig avfall behandlet, og så på to typer av farlig avfall, maling og rengjøringsmidler, disse blir omtalt som systemer. For hvert system har vi to modeller, en modell for standard behandling av avfallet og en modell for ombruk. Det ble også laget 5 scenarioer som så på 100 % -, 75 %-, 50 % -, 25 %-, og 0 %-ombruk for å se hvilken effekt dette ville ha på resultatet. 1M og 1R står for 100 % ombruk mens 5M og 5R står for 0 % ombruk. Tabell 1 under viser en oversikt på de ulike systemene, modellene og scenarioene, og hvordan de henger sammen.

I resultatene ble det fokusert på effektkategoriene; global oppvarming, knapphet av mineralressurser, menneskelig ikke-kreftfremkallende toksisitet og forsuring av landjord. IVAR sitt avfallsmottak og bruktbutikk er blitt brukt som case og studien er gjort for å gjøre en beregning på hvor store klimagassbesparelser det potensielt er hos Forus gjenvinningsstasjon ved implementering av ombruk av farlig avfall. Ved en realistisk forutsetning med ombruk på 25 % viser resultatene et utslipp på 5 714 kg CO2-e for maling, og 2 268 kg CO2-e for rengjøringsmidler per funksjonell enhet for effektkategorien global oppvarming. Til sammenligning er utslippet for global oppvarming ved standard behandling 7 599 kg CO2-e for maling, og 2 963 kg CO2-e for rengjøringsmidler per funksjonelle enhet.

Resultatene viser tydelig at i scenario med en grad av ombruk er miljøpåvirkningen betydelig lavere enn hva de er for standard behandling i dag for alle effektkategoriene. Det finnes derimot flere praktiske utfordringer med implementeringen av ombruk av farlig avfall fra husholdningen som ikke kan illustreres i LCA analysen. Det er ikke alle produkter som egner seg til ombruk og det må derfor bli lagt inn ressurser for å lage et system som sjekker dette. Ombruk vil derimot gi flere miljøgevinster som; lavere utslipp knyttet til livsløpet, produktene blir ført høyere opp i avfallshierarkiet og bedre utnyttelse av ressurser som også kan føre til mindre uttak av jomfruelig materiale.

In this study, we look at how great the environmental benefits of reusing hazardous waste from the household are compared to standard treatment (incineration), seen from a life cycle perspective. We have conducted several literature searches and life cycle assessments (LCA) to provide insight to this thesis question. From the literature search, it turns out that there is a lack of research on this area. The LCA method is used to calculate emissions. We used a functional unit of 1-ton hazardous waste treated, and looked at two types of hazardous waste, paint, and cleaning agents, these are referred to as the systems. For each system we have two models, a model for standard waste treatment and a model for reuse. 5 scenarios were also developed, to analyse different degrees of reuse, with 100%, 75%, 50%, 25%, and 0% reuse to see what effect this would have on the result.