Hvordan ivaretas hensynet til naturmangfold i bit-for-bit nedbyggingen av strandsonen : et casestudie av hvordan miljøprinsippene i naturmangfoldloven (§§ 8–10), begrunnes i dispensasjonsvedtak i strandsonen i Mandal kommune

Abstract

Arealendring er den viktigste årsaken til at arter er på rødlisten. I dag er ni av ti arter truet på grunn av arealendringer. Sjøfugl har størst nedgang blant arter i marine økosystemer. Det har siden 1965 vært byggeforbud i strandsonen. Plan- og bygningsloven § 1-8 har hjemlet byggeforbudet siden 2008, med hensyn til naturmiljø, friluftsliv og allmenne interesser. Tilgjengelig strandsoneareal blir stadig mindre. Dette forklares av bit-for-bit nedbyggingen, som er gitt gjennom dispensasjoner over tid. Formålet med dette studiet har vært å undersøke hvordan naturmangfold ivaretas i utbyggingssaker i strandsonen. Miljøprinsippene etter bestemmelsene i naturmangfoldloven § 7, skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som kan ha virkning på naturmangfold. For å finne ut hvordan naturmangfold ivaretas i utbyggingssaker, vil jeg se på hvordan § 7, og miljøprinsippene i §§ 8 -10 begrunnes i dispensasjonsvedtak i strandsonen. Det ble benyttet et case-studium med analyse av dispensasjonsvedtak i Mandal kommune for perioden 2016 til 2019, kombinert med semistrukturerte intervjuer av Mandal kommune og Statsforvalteren i Agder. Av de totalt 189 søknadene om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, godkjente Mandal kommune 95 %. Ett av ti dispensasjonsvedtak ble godkjent uten innhold om naturmangfoldloven (nml), eller naturmangfold. Ett av fem vedtak ble godkjent uten henvising til nml § 7. Vedtak som hadde henvisning til nml § 7, var i hovedsak der det ikke var registrert naturmangfold. Kunnskapsgrunnlaget § 8, kom best frem i vedtakene. Det var kun ett avslag der Mandal var «føre-var» § 9, hvor de vektla usikkerhet til virkning på ålegras. Stort sett ble vedtak der det var registrert ålegras godkjent med vilkår. Det var ett vedtak som fikk avslag med begrunnelse i samlet belastning § 10. De få vedtakene som ble avslått på vegne av naturmangfold, hadde en tydelig begrunnelse etter naturmangfoldloven. I godkjente vedtak kom ikke alltid miljøprinsippene like godt frem. Dette studiet viser at strandsonen fortsatt bygges ned, og at hensynet til å ivareta naturmangfold og allmennheten tilgang til ferdsel tilsidesettes. Mangelfulle eller manglende begrunnelser av naturmangfoldloven, naturmangfold og interesseavveiingen for andre samfunnsinteresser gjør at det er utfordrende å se at naturmangfold blir ivaretatt i alle tilfeller.

Land degradation is the greatest threat for res listed species. Nine out of ten threatened species are threatened by land use change. Sea birds experience the greatest reduction among species in marine systems. Since 1965 there’s been a ban on building in coastal areas (100 meters-line?????). The ban on building is now statutory in the Planning and Building Act of 2008, § 1-8, with the purpose to the interests of nature environments, recreational use, and public access to land. Public access to available coastal areas is reducing. This is explained by “bit-by-bit” demolition by an approval of dispensations over time.

The purpose of this study is to examine how nature are protected in relation to land-usechange in coastal areas. The principles of the Nature Diversity Act (nml) § 7, shall be considered in the exercise of public authority that can affect nature environment. I will therefore analyse how Mandal municipality are justifying § 7, and the principles in §§ 8–10 in dispensation decisions of coastal areas. This study is a case-study with analyses of dispensations decisions in the period of 2016 to 2019, combined with semi-structured interviews of caseworkers of Mandal municipality and the county governor of Agder.