Opphør av negative servitutter og strøksservitutter : åpner lovgivningen for at grunneier kan spekulere i valg av virkemiddel?

Abstract

Oppgaven tar for seg grunneierens mulighet til å spekulere i et fordelaktig utfall ved bruk av lovlige virkemidler eller ved krenkelse bevisst eller ubevisst. Det sier seg selv at to parter, eier av grunn og eier av rettighet som hefter i grunn, før eller senere vil kunne komme i en interessekonflikt. Særlig der avtaleforholdet er basert på eldre bestemmelser der de som opprinnelig tegnet avtalen er gått bort, mens avtalen fortsatt gir privatrettslige virkninger og konsekvenser for begge parter. Det er i utgangspunktet full avtalefrihet i Norge, så nyere avtaler kan være like aktuelle som de gamle når det kommer til begrensninger i fast eiendom og konflikt som kan oppstå mellom partene. Særlig når det foreligger en vedtatt reguleringsplan som åpner opp for en løsning som avviker med innholdet i privatrettslige lovlig etablerte servitutter. Det kan synes som om konfliktnivået har økt mellom grunneier og rettighetshaver i og med at partene i større grad enn tidligere, bruker advokatbistand for å vinne frem med sine synspunkter i den enkelte sak. Det kan skyldes den digitale utviklingen som gjør at informasjon er mer tilgjengelig og kommunikasjonen flyter raskere og lettere i dette århundret, noe som bidrar større kunnskap for den enkelte rettighetshaver/eiendomsbesitter. Det kan også virke som at man har lavere terskel for å ta kontakt med offentlig etat og forvaltning når det gjelder utvikling av eiendommer, samt det å løfte saker direkte inn for folkevalgte. Selv om folkevalgte ikke der og da skal saksbehandle, bidrar det muligens som en invitasjon til et større engasjement og kunnskapssøking, altså et bedre beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger. Dette vil igjen legge press på forvaltningspraksis med tanke på om prosesser er åpne og tilgjengelig om man ønsker innsyn.

The thesis deals with the landowner's ability to speculate on a beneficial outcome through the use of legal instruments or in the event of infringement consciously or unconsciously. It goes on to say that two ownership parties, the owner of the land and the owner of the right as a basis, may sooner or later become a conflict of interest. Especially where the contractual relationship is based on older provisions where those who originally signed the agreement have passed away, while the agreement still has private legal effects and consequences for both parties. There is basically full freedom of agreement in Norway, so newer agreements can be just as relevant as the old ones when it comes to restrictions on real estate and conflict that may arise between the parties. Especially when there is an adopted regulatory plan that allows for a solution that differs with the content of private legally established easements. It seems that the level of conflict has increased between the landowner and the licensee as the parties use legal assistance to a greater extent than before to win out their views in each case.