Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEbne, Kristine
dc.date.accessioned2015-08-07T09:01:30Z
dc.date.available2015-08-07T09:01:30Z
dc.date.copyright2015
dc.date.issued2015-08-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/295504
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er todelt. Den første delen omhandler radonmåling i privatbebyggelse som ikke dekkes av strålevernforskriften. Den andre delen søker å finne svar på hva som skjer med de radonbrønnene som det tilrettelegges for etter TEK 10. Bakgrunnen for studiet er et samarbeid mellom studenten og firmaet Radonor. Oppgaven skulle i første omgang kun omhandle radonbrønner, men etter studiets påbegynnelse viste radonmåling seg å være en så sentral del at det ble naturlig å ta det med som en egen problemstilling. For å finne svar på problemstillingene er det benyttet spørreundersøkelser, intervjuer og litteraturstudie. Til sammen har 110 informanter deltatt i undersøkelsene og tre bedrifter har stilt til intervju. Det er også blitt hentet informasjon gjennom telefonsamtale, uformelle samtaler og e-post. Det teoretiske rammeverket bygger i hovedsak på Verdens helseorganisasjons håndbok om radon, byggforskserien, TEK 10 og utgivelser fra Statens Strålevern. Målingene som viser radonbrønnens effekt er utført av Radonor på oppdrag fra Block Watne Drammen-Asker. Fra spørreundersøkelsen fremkommer det at i de tilfellene hvor det er foretatt radonmåling, er denne blitt sponset av boligleverandør eller krevd av kommunene. Det viser seg også at det er stor variasjon når det kommer til informasjon eller tilgang på radonmåling, som gis til boligeier fra kommune og boligleverandør. Blant spørreundersøkelsens 30 deltakere er det ingen som har aktivert radonbrønn. Av årsaker kommer det frem at noen har målt lave konsentrasjoner, mens andre mener radonbrønnen er overflødig som følge av at boligen har radonsperre, eller ikke er oppført i et radonutsatt område. Gjennom dialog med boligleverandører, prosjekterende bedrifter og kontakt med kommuner, fremkommer det at alle stiller seg positive til radonmåling, men at det praktiseres i ulik grad. Mens noen bedrifter alltid tilbyr radonmåling, nøyer andre seg med å informere kunden om at de bør utføre måling. Det er også svært varierende hvor involverte kommunene er i prosessen. Ut i fra funnene i denne studien, anbefales det at boligeier får tilbud om radonmåling fra leverandør. Dette viser seg å være mindre arbeidskrevende enn at det skal kreves av kommunen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.rightsCC0 1.0 Universal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/*
dc.subjectRadonnb_NO
dc.subjectRadonbrønnnb_NO
dc.subjectRadonmålingnb_NO
dc.titleStatus for radonmåling og radonbrønn i nye småhusboligernb_NO
dc.title.alternativeStatus for Radon Measurements and Radon Wells in Detached Houses and Semi-Detached Housesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400nb_NO
dc.source.pagenumber70nb_NO
dc.description.localcodeM-BAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

CC0 1.0 Universal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som CC0 1.0 Universal