Estimering av genetiske parametre for etemønster hos svin

Abstract

Genetiske parametre for daglig fôrinntak, antall besøk i fôringsautomat per dag, tidsforbruk i fôrstasjon per besøk, etehastighet, totalt fôrforbruk og antall dager i test ble estimert med DMUAI i DMU, benyttet på en dyremodell. Egenskapene ble delt inn i fem vektintervaller for rånetesten som går fra 40 kg til 120kg. Vektintervallene var 40_60kg, 60_80kg, 80_100kg og 100_120kg, samt et for hele testperioden. Alle data stammer fra Norsvin sin råneteststasjon hvor automatiske fôringsstasjoner sørget for individuelle observasjoner. Egenskapene for etemønster besto av observasjoner som var slått sammen til middelverdier for de ulike vektperiodene. Datasettet besto av 10 084 råner, disse ble hentet fra råneteststasjonens oppstart i 2008 frem til februar 2015.

Egenskapene for etemønster viste alle høye arvegrader, spesielt tidsforbruk(0,57), antall besøk(0,54) og etehastighet(0,60). Lavest arvegrad ble estimert for daglig fôrinntak(0, 36). Antall dager i test var sterkt korrelert med daglig fôropptak(-0,59), men viste også høye korrelasjoner med antall besøk i fôrstasjon(0,27) og tidsforbruk(-0,25). Tilvekst var høyt korrelert med daglig fôropptak(0,34), men viste lave korrelasjoner for de andre egenskapene for etemønster når hele testperioden blir sett under ett.

Estimatene var preget av at testperioden for rånetesten ble forandret i 2012 slik at den siste vektperioden fra 100 kg til 120 kg inneholder under halvparten så mange observasjoner som de resterende periodene.

Det er ønskelig med fôreffektive svin, som eter mye per dag(har god fôropptakskapasitet), bruker tid på eting og oppnår slaktemodenhet raskt. Rånene som blir selektert og brukt i avlsarbeidet har gode egenskaper for tilvekst og fôrforbruk. Resultatene viste at produksjonsegenskapene er høyt korrelert med egenskaper for etemønster, med unntak av totalt fôrforbruk og antall besøk, og totalt fôrforbruk og tidsfôrbruk. Sammen med store arvegrader er det sannsynlig at avlsarbeidet har endret egenskapene for etemønster, og vil fortsette å gjøre dette i fremtiden. Analyser av avlsverdier for de enkelte egenskapene vil være nødvendig for å se i hvilken grad dette forekommer.