Effekter av årringbredde, bonitet og klima på egenskaper til konstruksjonsvirke av gran (Picea abies (L.) Karst.) fra Sør-Norge.

Abstract

Densitet og mekaniske egenskaper til trelast av norsk gran (picea abies (L.) Karst) varierer mye både mellom trær og bestand, og denne variasjonen er knyttet til trærnes vekst. Denne studien ser nærmere på effekten av årringbredde, bonitet og klima på trelastegenskapene densitet, elastisitetsmodul (e-modul) og bøyefasthet. Årringbredde og alder ble målt på boreprøver tatt i brysthøyde fra 205 trær fra 14 steder i Sør-Norge. Dette ble kombinert med densitet, E-modul og bøyefasthet til trelast fra de samme trærne, registrert i et tidligere studie. I tillegg ble det brukt klimadata fra Meteorologisk institutt. Klimaindikatorene som ble testet var energigradtallsum, månedlig gjennomsnittstemperatur og voksedaggrader. Data er analysert med lineære modeller på trenivå, og alle variablene er behandlet som faste effekter. Vekst og utvikling hos norsk gran ble beskrevet ved hjelp av årringbredder og aldersbestemte prøver. Bestandene med høy bonitet hadde større variasjon i årringbredde enn lave boniteter. Densitet, bøyefasthet og e-modul avtar når årringbredden øker, men tilleggseffekten av bonitet viser at høye boniteter kan potensielt produsere trelast med bedre egenskaper enn lave boniteter, gitt at årringbredden er lik. Lengden på årringintervallet som er best egnet til modellering er avhengig av boniteten. Korte årringintervall er viktigere på høye boniteter med høy vekst, lange perioder er viktig på lave boniteter med lav vekst. Av de faste effektene, årringbredde, klima, høyde over havet og breddegrad, viste årringbredde seg å være den viktigste effekten på de testede trelastegenskapene. Energigradtallsum hadde positiv effekt på bøyefasthet, mens gjennomsnittlig månedstemperatur hadde positiv effekt på densitet og e-modul, når kombinert med årringbredde. Breddegrad og høyde over havet forklarte mer av variasjonen enn klimadataene. Energigradtallsum var den eneste signifikante klimavariabelen kombinert med med breddegrad og høyde over havet, og den var bare signifikant for bøyefasthet. Sammenhengene er klare og modellene kan potensielt benyttes for å velge ut trær med høy densitet, e-modul og bøyefasthet i skogen. Modellene kan også lære oss hvordan skogbehandling påvirker egenskapene i trelasten.