Evaluering av gravedrifter med fokus på driftsveitetthet

Abstract

Et meget stort og stadig økende volum hogstmoden skog står i terreng som er så bratt at det ikke kan avvirkes på tradisjonelt vis med hjulgående maskiner. Tidligere var taubane den vanligste metoden brukt i slikt terreng, men den siste tiden har det blitt avvirket mer og mer med såkalte gravedrifter. Hvor det blir gravd midlertidige driftsveier med gravemaskin som hogstmaskin og lassbærer kjører på. Den skogen som eventuelt er utenfor rekkevidden til hogstmaskinen blir felt motormanuelt. Formålet med denne undersøkelsen var å finne de ulike kostnadene for de ulike deloperasjonene ved en gravedrift. For deretter å simulere andre løsninger da først og fremst med lavere tetthet av driftsveier for å se hvordan driftskostnaden ble påvirket av dette. Et annet aspekt av studiet var å se på ulike terrenganalyser for å se om de kan brukes i planleggingsfasen av en gravedrift, og i så fall hvordan de kan brukes. Under de graveforholdene og skogforholdene som var på den studerte drifta, var den laveste beregnede driftskostnaden ved 20 meters avstand mellom driftsveiene og da på 164 kroner pr. m3. Driftskostnaden økte med økende avstand mellom driftsveiene og var høyest ved 60 meters avstand mellom driftsveiene, som her var satt som maksimal avstand. Driftskostnaden ble da 177 kroner pr. m3. Det ble og simulert driftskostnad ved ulike forutsetninger av terrengforhold og skogtetthet. Driftskostnaden varierte da mye, fra 126 kroner pr. m3 under svært gunstige forhold til 228 kroner pr. m3 under svært dårlige forhold. Den optimale veiavstanden ble lengre desto dårligere forholdene var. Terrenganalysene så ut til å stemme godt overens med hva som ble observert i felt. Men med varierende detaljnivå. For å få et godt utbytte av analysene er man avhengig av god vurderingsevne og kjennskap til grunnforhold og klimatiske forhold på det aktuelle stedet.