Folkehelsearbeid i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig sektor : en studie av prosjektsamarbeid rettet mot barn
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/294107Utgivelsesdato
2015-08-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Bakgrunn: Norske barn er blant de friskeste i verden, men spesielt innen områder som
kosthold, fysisk aktivitet, astma/allergier, overvekt og psykiske helseplager er tilstanden
utfordrende. I barne- og ungdomsårene legges mye av grunnlaget for god helse.
For å styrke barns totale oppvekstmiljø må samarbeid mellom de som er tett på barn utvikles.
I folkehelseloven legges det opp til at nasjonale, regionale og lokale aktører skal samarbeide
og samkjøre sine tiltak for å styrke innsatsen for barn og unge. Det understrekes for å skape
en vedvarende og bærekraftig utvikling i nærmiljøet er det nødvendig både å bruke og å
videreutvikle de lokale ressursene.
Formål: Formålet med studien var å få mer kunnskap i hvilken grad prosjektsamarbeid,
relatert til folkehelsearbeid rettet mot barn, mellom offentlig og frivillig sektor er levedyktig.
Det er sett på faktorer som kan være positivt for samarbeid og hva som kan utfordre
samarbeid. To samarbeidsprosjekter rettet mot barn med spesielt fokus på bruk av natur og
kultur er lagt til grunn i undersøkelsen.
Metode: Det ble valgt et kvalitativt design for å besvare spørsmål i studien. En offentlig
kommunal organisasjon og en frivillig organisasjon innen en kommune er valgt som case
fordi de har et spesielt fokus på helsefremmende ideologi i arbeidet sitt. Representanter med
kjennskap til prosjektene er valgt fra ulike deler av organisasjonene. To fokusgruppeintervju
og to semi-strukturerte individuelle intervju har gitt grunnlag for datamaterialet. Det ble
foretatt en fenomenologisk analyse ved bruk av systemisk tekstkondensering.
Resultater: Sektorene har felles opplevelse av at samarbeidene bidrar positivt i arbeid mot
barns oppvekstsvilkår lokalt, og at begge sektorene har noe å bidra med. Forhold som god
forankring til øvre offentlig sektor, god dialog og engasjement, samt dokumentering kan ses
på som positive for samarbeidene. Utfordringer kan være i forhold til ulike opplevelser av mål
og rammer for arbeidet, uklare roller og ansvarsforhold, dårlig kommunikasjonsflyt og
økonomiske rammer. Å snakke om samarbeid i tillegg til mål i samarbeid kan være viktig.
Konklusjoner: Studien støtter tidligere funn relatert til samarbeid på tvers av sektorer.
Prosjektsamarbeid bør evalueres i større grad når synergieffekt skal vurderes.
Samtidig gjenstår det å se hvordan samarbeid generelt videre kan utvikles i et lokalsamfunn til
barns beste.