Byrom for fysisk aktivitet - støttet av norske spillemidler

Abstract

Fysisk aktivitet er et universelt tema i dagens samfunn, og både befolkningen og staten har et felles ansvar for folkehelsen. Gjennom spillemidlene delte den Norske stat ut 1860 millioner kroner til idrett og fysiske aktivitet i 2014. Det er i dag en hard kamp om prioriteringer og bruken av midlene. Fra 2013 til 2014 økte bevilgningene med 19 prosent. For å øke mangfoldet i aktivitetstilbudet til den norske befolkningen, må nye typer anlegg settes på dagsordenen. Denne oppgaven utfordrer de eksisterende holdningene og mytene om at spillemidlene ikke støtter annet en tradisjonelle idrettsanlegg som fotballbaner. Målet med oppgaven er å vise at ved å benytte spillemidlene til å utvikle nærmiljøanlegg i byrommene våre, vil man stimulere til økt fysisk aktivitet og bidra til bedre folkehelse. Som samfunn står vi overfor utfordringer i folkehelsearbeidet knyttet til ensomhet og fysisk inaktivitet. "Byrom for fysisk aktivitet" skal være inspirerende, annerledes og inviterende. Velutformede nærmiljøanlegg i byrommene våre vil fungere som både sosiale og aktive arenaer. Landskapsarkitekter og planleggere har et ansvar for at ikke alle byens sosiale arenaer skal koste penger, noe de mest populære private sosiale arenaene gjør i dag (kjøpesenter, organisert idrett, treningsstudio og kafe). Nye offentlige nærmiljøanlegg kan utfordre dagens situasjon ved å tilby en gratis arena hvor en kan delta uavhengig av økonomisk situasjon. Gjennom et casestudie av Moss viser oppgaven tre forslag til mulige nærmiljøanlegg i byrom: et gateløp, en bakgård og en tradisjonell park. Moss har som mange andre mindre byer en utfordring med sentrumsdød, og nærmiljøanleggene kan også fungere som et ledd i prosessen med å snu den negative utviklingen. De tre forslagene har oppstått gjennom en bred medvirkningsprosess, der befolkningen i Moss har deltatt gjennom workshop, spørreundersøkelser og idéinnsamling. Idéforslagene er ikke ment som et endelig svar på design og form, men er et innspill til diskusjon og videre bearbeiding gjennom Moss kommunes ByLab. Oppgaven fungerer som et eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan bidra til å skape et bredere og mer variert aktivitetstilbud i norske bymiljø gjennom bruk av spillemidler.

Activity and Public Health concerns many in today's society, including the state. Through lottery funds from the Norwegian Tipping, the Norwegian government has invested over 1.86 billion kroner for sport and physical activity in 2014. There is currently a fierce battle about priorities and use of the funds. From 2013 to 2014 appropriations have increased by 19 percent, but use of the funds has favored football as the dominant sport. This in spite of the government's desire to allocate money to a broader range of self- organized, informal physical activities. This thesis puts the spotlight on this issue from a landscape architect perspectiveChallenging existing attitudes and myths that lottery funds only support traditional sports this thesis proposes to use these funds to facilitate active community life in under-used urban spaces and promote more active and healthier lifestyles. Urban public space should be inspiring, diverse and inviting. As a society, where more and more people are struggling with loneliness and sedentary life, such active community spaces can serve as meeting place and social arenas. Through the case study of Moss, a medium size city, this thesis illustrates three visions for possible application of in lottery funds toward the creation of urban spaces intended to enhance physical activity for residents focusing on three underutilized spaces: a street, a backyard and a traditional park. These three proposals have arisen through a broad participatory process, which sought to engage Moss residents through workshops, online surveys and a “pink piggy bank,” a playful instrument used to solicit people’s wants and needs with regard to social public spaces. The proposals are not intended to be finalized in its design and shape, but rather as ideas open for discussion and further development by the Moss municipality’s ByLab. Like other small cities, Moss suffers from a dying downtown and this project suggests hat Norsk Tipping subsidies may be needed to encourage more positive futures. The project concludes with an example of how landscape architects can take more active roles in partnering with municipalities to redesign underused urban public spaces and enable greater physical and social health through lottery funds.