Byrom for fysisk aktivitet - støttet av norske spillemidler
Master thesis
View/ Open
Date
2015-07-28Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (ILP) [763]
Abstract
Fysisk aktivitet er et universelt tema i
dagens samfunn, og både befolkningen og
staten har et felles ansvar for folkehelsen.
Gjennom spillemidlene delte den Norske
stat ut 1860 millioner kroner til idrett og
fysiske aktivitet i 2014. Det er i dag en
hard kamp om prioriteringer og bruken
av midlene. Fra 2013 til 2014 økte
bevilgningene med 19 prosent. For å øke
mangfoldet i aktivitetstilbudet til den
norske befolkningen, må nye typer anlegg
settes på dagsordenen. Denne oppgaven
utfordrer de eksisterende holdningene og
mytene om at spillemidlene ikke støtter
annet en tradisjonelle idrettsanlegg som
fotballbaner. Målet med oppgaven er å vise
at ved å benytte spillemidlene til å utvikle
nærmiljøanlegg i byrommene våre, vil man
stimulere til økt fysisk aktivitet og bidra
til bedre folkehelse. Som samfunn står vi
overfor utfordringer i folkehelsearbeidet
knyttet til ensomhet og fysisk inaktivitet.
"Byrom for fysisk aktivitet" skal være
inspirerende, annerledes og inviterende.
Velutformede nærmiljøanlegg i byrommene
våre vil fungere som både sosiale og
aktive arenaer. Landskapsarkitekter og
planleggere har et ansvar for at ikke alle
byens sosiale arenaer skal koste penger, noe
de mest populære private sosiale arenaene
gjør i dag (kjøpesenter, organisert idrett,
treningsstudio og kafe). Nye offentlige
nærmiljøanlegg kan utfordre dagens
situasjon ved å tilby en gratis arena hvor
en kan delta uavhengig av økonomisk
situasjon.
Gjennom et casestudie av Moss
viser oppgaven tre forslag til mulige
nærmiljøanlegg i byrom: et gateløp, en
bakgård og en tradisjonell park. Moss har
som mange andre mindre byer en utfordring
med sentrumsdød, og nærmiljøanleggene
kan også fungere som et ledd i prosessen
med å snu den negative utviklingen. De tre
forslagene har oppstått gjennom en bred
medvirkningsprosess, der befolkningen
i Moss har deltatt gjennom workshop,
spørreundersøkelser og idéinnsamling.
Idéforslagene er ikke ment som et endelig
svar på design og form, men er et innspill
til diskusjon og videre bearbeiding gjennom
Moss kommunes ByLab.
Oppgaven fungerer som et eksempel på
hvordan landskapsarkitekter kan bidra
til å skape et bredere og mer variert
aktivitetstilbud i norske bymiljø gjennom
bruk av spillemidler.
Activity and Public Health concerns many
in today's society, including the state.
Through lottery funds from the Norwegian
Tipping, the Norwegian government
has invested over 1.86 billion kroner for
sport and physical activity in 2014. There
is currently a fierce battle about priorities
and use of the funds. From 2013 to 2014
appropriations have increased by 19 percent,
but use of the funds has favored football
as the dominant sport. This in spite of
the government's desire to allocate money
to a broader range of self- organized, informal
physical activities. This thesis puts
the spotlight on this issue from a landscape
architect perspectiveChallenging existing
attitudes and myths that lottery funds only
support traditional sports this thesis proposes
to use these funds to facilitate active
community life in under-used urban spaces
and promote more active and healthier lifestyles.
Urban public space should be inspiring,
diverse and inviting. As a society, where
more and more people are struggling with
loneliness and sedentary life, such active
community spaces can serve as meeting
place and social arenas. Through the case
study of Moss, a medium size city, this thesis
illustrates three visions for possible application
of in lottery funds toward the creation
of urban spaces intended to enhance
physical activity for residents focusing on
three underutilized spaces: a street, a backyard
and a traditional park.
These three proposals have arisen through
a broad participatory process, which sought
to engage Moss residents through workshops,
online surveys and a “pink piggy
bank,” a playful instrument used to solicit
people’s wants and needs with regard to
social public spaces. The proposals are not
intended to be finalized in its design and
shape, but rather as ideas open for discussion
and further development by the Moss
municipality’s ByLab. Like other small cities,
Moss suffers from a dying downtown
and this project suggests hat Norsk Tipping
subsidies may be needed to encourage
more positive futures.
The project concludes with an example of
how landscape architects can take more
active roles in partnering with municipalities
to redesign underused urban public spaces
and enable greater physical and social
health through lottery funds.