| dc.description.abstract | I sin begynnelse var myndighetenes kostholdsanbefalinger basert på å beskytte befolkningen mot ernæringsmangler og underernæring. Hypotesen om at for mye fett i kostholdet, og spesielt mettet fett gir økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer har påvirket kostholdsanbefalingene i Norge siden 1970 tallet og helt fram til i dag. Også
livsstilssykdommer som diabetes type 2, kreft, fedme og metabolsk syndrom var satt i
sammenheng med bruk av fett, og spesielt mettet fett i kostholdet. Anbefalinger som i dag gis til norske barnehager fraråder bruk av helmelk. I Norge har herdet hvalfett og herdet marint fett historisk vært en god energikilde i en tid for å forhindre ernæringsmangler, herdet marint fett har vært benyttet som en vesentlig bestanddel i margarinproduksjon. På midten av 1950 tallet ble det avdekket at herda olje var uheldig for helsen. På 1980 tallet ble det gjort grundigere nederlandske studier som bekreftet den samme uheldig virkningen på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Først på slutten av 1990 tallet
var innholdet av transfett i norskprodusert margarin redusert til < 1%. Det totale fettforbruket i det norske kostholdet har gått ned fra 40 E% til 34 E% i perioden fra 1975 til 2010-11. Flere andre endringer har skjedd i samme periode. Flere har sluttet å røyke, det er stimulert til mer fysisk aktivitet og det spise mer frukt og grønnsaker.
I denne masteroppgaven er det gjort en litteraturstudie der det er sett på nyere studier om
inntak av melk og melkefett i forhold til helsemessige sammenhenger. Det er funnet at mettet fett har positive og nøytrale effekter i forhold til risiko for utvikling av livsstilssykdommer.
Videre er det gjort en egen studie ved bruk av Helsedirektoratets og Mattilsynets verktøy
«Mat på data». For å undersøke hvordan bruk av moderate mengder melk med tre ulike
fettprosenter harmoniserer overens med myndighetenes kostholdsanbefalinger. Resultatene fra egen studie viser at det kan være vanskelig å oppnå anbefalt energiinnhold fra fett (25-40 E%) når de magre melkevariantene på 1,5% og 0,1% velges, og energiprosentandelene fra protein og karbohydrater ligger helt mot øvre grense av, og over anbefalingene ved bruk av de magre melketypene. Studien viste at bruk av helmelk i kostholdet stemmer bra overens med myndighetenes anbefalinger til inntak av mettet fett, karbohydrater og protein. Myndighetenes anbefalinger om å fraråde helmelk til barnehagebarn er for bastant sett i lys av funn i egen studie. Det burde gis mer balansert informasjon om de positive egenskapene til melkefett. Inntak av melkefett bidrar til mer mettende måltider, viktige næringsstoffer og sørger samtidig for at den relative andelen (E%) fra melkesukker ikke blir for høy.
Historically the Norwegian diet recommendations was written to prevent nutritional
deficiencies and malnutrition. The hypothesis that too much fat in the diet, especially
saturated fat could increase the risk of cardiovascular disease has been predominant in the nutritional recommendations since the 1970s until today. Also lifestyle diseases such as type 2 diabetes, cancer, obesity and metabolic syndrome was set in connection with the intake of fat, and especially saturated fat in the diet. The recommendations given today to Norwegian kindergartens discourages the use of whole milk. Hardened (partially hydrogenated) whale fat and marine fat was earlier a necessary source of energy in Norway to prevent caloric deficiency, and hardened marine fats were used as an
important ingredient in margarine production. In the mid 1950s, it was revealed that hardened oil was detrimental to health. In the 1980's Dutch studies showed the same unfortunate effect on the development of cardiovascular diseases. At the end of the 1990s the amount of trans fat in Norwegian produced margarine was reduced to <1%. The total fat consumption in the Norwegian diet decreased from 40 E% to 34 E% in the period from 1975 to 2010-11. Several other life-style changes have occurred in the same period. Several people have stopped smoking, people were encouraged to have more physical activity and people were eating more fruits and vegetables.
In the present master thesis a literature review is presented on recent studies on the intake of milk relation to health. It is found that saturated fat has positive and neutral effects on the risk of developing lifestyle diseases. A calculation study is presented using the Norwegian health-authorities tools "Mat på data".
In the present study, it was investigated how the use of moderate amounts of milk with three different fat percentages harmonizes with the government's dietary recommendations. The results showed that it may be difficult to achieve the recommended energy content (25-40 E%) from fat when the low-fat milk variants of 1,5% and 0,1% were selected. The study showed that the use of whole milk in the diet votes along very well with the government's recommendations for the intake of saturated fat. The study showed that energy percentages of protein and carbohydrates were close to the upper limit of the recommendations with using the low-fat milk types. The health authorities' recommendations to advise against whole milk to children in kindergarten is too strictly according to the results of the present study. It should be given more balanced information on the positive properties of milk fat. Intake of milk fat contributes to more hearty meals, essential nutrients and ensures the relative percentage (E%) of milk sugar does not get too high. | nb_NO |
