Implementering av livsmestringsprogrammet Tankekraft i videregående skole

Abstract

Når den nye lærerplanen 2020 med det nye temaet folkehelse og livsmestring (FoL) gjør sitt inntog i norske skoler er det ennå uklart for mange skoler hvordan det skal skje. Men noen skoler er i gang og blant de fremste er Viken fylkeskommune med sitt Østfoldprosjekt, livsmestringsprogrammet Tankekraft. Tankekraft er et kognitivt basert forebyggende og helsefremmende skoleprogram i psykisk helse for unge på videregående skole. Kursing av lærere og implementering av programmet ble gjennomført i 2016-2019 og nærmere 200 lærere deltok i opplæringen. Hensikten med denne masteroppgaven er å få innsikt i hvilke erfaringer lærerne har gjort seg i implementering av livsmestringsprogrammet Tankekraft i den videregående skole. Det ble benyttet kvalitativ tilnærming med dybdeintervju som metode i undersøkelsen. Åtte av deltakerne som hadde gjennomført opplæring og implementering av Tankekraft ble rekruttert. Alle intervjuer ble tatt opp på lydfil og transkribert. Malteruds systematisk tekst kondensering ble brukt til analysen. Resultatene viste at deltakerne stort sett hadde en positiv erfaring og innstilling til Tankekraftprogrammet, men alle hadde behov for å gjøre tilpasninger i programmet. Deltakernes opplevelser kunne beskrives under fire hovedtemaer; Kompetanse som handlet om deltakernes utbytte fra opplæringen og utfordringer knyttet til innlæring og selve undervisningen. Deltakerne hadde også en erfaring om at Tankekraft hadde Nytteverdi og dette handlet om at deltakerne var enige om at elever hadde nytte av livsmestringsverktøy og at deltakerne ble bedre rustet til å guide elever med kunnskap om kognitive tanker. Videre var de opptatt av Lærerens rolle og dette innebar at deltakerne var tydelig på at de ikke var behandlere eller terapeuter for sine elever og at gode relasjoner var en forutsetning for god Tankekraftundervisning. Det siste temaet var Arbeidsrammer og ledelse og flere av deltakerne var opptatt av at arbeidsmengde, behov for tilpasninger, videreføring, evaluering, støtte fra ledelsen og fordeling av ressurser var viktig for en vellykket implementering. Uansett hvor godt Tankekraftprogrammet er utviklet, er det likevel avhengig av ledelsens bidrag og de ansatte som utfører det for å oppnå god effekt. Resultatene viser den komplekse prosessen i implementeringen og at flere faktorer må være på plass og hvor hver faktor må fungere tilfredsstillende for at implementeringen skal lykkes, og er i tråd med faktorene i Fixsens implementeringsmodell. Studien indikerer behov for mer prosessorientert og kvalitativ forskning i implementering av forebyggende og helsefremmende skoleprogrammer.

Background When the new white paper on education of 2020 with the novel focus on health promotion and life coping skills is introduced in schools in Norway, it is still uncertainty about how it will be done. However, in some schools this work has already started, and in the frontline is the county of Viken where the Østfold project implementing the life-skills program Tankekraft. Tankekraft is a school based cognitive and health promoting program aimed at the high school students. The program and staff training were implemented in the period of 2016-2019. Approximately 200 teachers received coaching. Purpose The purpose of this master thesis is to gain insight into teachers experiences in implementing the life-skills program Tankekraft in high schools. Method A qualitative approach together with in-depth interviews was used to investigate teacher’s experiences in implementing Tankekraft. All interviews were recorded into audiofiles and then transcribed. To analyze the data Malterud’s systematic text condensation was used. Results The results revealed that participants were mostly positive to the Tankekraft program, but they needed to make adaptions to the program when implementing it. The teachers experience was identified as four main themes: Competence; was about the teachers perceived gains from the training and about the challenges in teaching the life-skills program. Utility was about teacher’s experience that the students needed the life-skills tools given in the program and the teachers trained in the program would be better equipped to give guidance to the students. Further, the participants were concerned of that The role of teacher was not being a therapist, still that relations were a prerequisite in order to ensure a successful teaching in the program. The last themes were Organizational frame and management; several participants pointed out that workload, need for adaptions and continuation, evaluation support from the management and distribution of resources were important for a successful implementation. Conclusion The findings revealed that successful implementation of the Tankekraft program is dependent on the contribution from the school management and the teachers who execute the program. Furthermore, the results revealed the complexity of the implementation process and that several factors need to be in place in order to succeed, and this finding is in accordance with Fixsen’s model of implementation. The study indicates the need of the process oriented and qualitative research in the implementation of mental health preventing and promoting schoolbased programs.