Avvirkning i form av åpne hogstformer på Varaldskogen, Kongsvinger : en detaljstudie fra 1945-2016

Abstract

Skogbehandlingen har gjennom tiden endret seg fra å være et høstingsskogbruk med fokus på hogst av store dimensjoner til hogstformer som bledningshogst, gruppehogst og stripehogst. Videre gikk det fram mot et bestandsskogbruk der bruk av snauflatehogst og målrettet foryngelse dominerte. For å se nærmere på utviklingen har jeg i denne studien kartlagt avvirkning i form av åpne hogstformer på Varaldskogen i Kongsvinger i perioden fra 1945-2016 ved hjelp av flybilder. Dette har blitt undersøkt ved å se på utviklingen i antall avvirkede flater, gjennomsnittsstørrelsen på flatene, avvirket areal innenfor de ulike periodene, samt hvor mange ganger arealet hadde blitt hogd. Store deler av arbeidet har også handlet om å belyse Varaldskogens gamle historie. Mine resultater viser at hogstflatene var minst i perioden 1945-1953 med en gjennomsnittlig flatestørrelse på 15,7 daa, og størst i perioden 1953-1967 med en gjennomsnittlig flatestørrelse på 145,2 daa. Det kumulative avvirkede skogarealet var på totalt 66% i 2016. Mange og små flatehogster i perioden 1945-1953 kommer av at mekaniseringen ikke hadde kommet ordentlig i gang, mens de store flatene i perioden 1953-1967 skyldes at det hadde blitt bygd ut en del veier som gjorde at skog som ikke hadde vært tilgjengelig før, ble nå nådd. I tillegg var mekaniseringen nå kommet i gang.

Forest management have changed throughout the years. At the start, the main focus for utilizing forest resources was on big timber dimensions - high-grading, which later was obtained through more systematic irregular shelterwood cutting, small clearfelling strips and small-scale group-selection cuts. Later, the strategies evolved to large-scale clearcuts and targeted reforestation of the clearcuts. To look further into this development, I have mapped every clearcut in Varaldskogen (Kongsvinger municipality) from 1945-2016 using aerial photos. I have looked into the development of number of clearcuts, average size of the clearcuts, logged area within the different time periods and in total, and lastly how many times the same area have been logged. The main part of this work has been looking into Varaldskogen's old and rich forest management history. My results show that the clearcuts were smaller between 1945-1953 with an average size of 15,7 daa, and biggest in the period between 1953-1967 with an average size of 145,2 daa. The cumulative area with clearcuts was 66% of the total area. The frequent use of small clear-cuts in the first period was mainly because of the lack of mechanization, while the bigger clearcuts in the next period was mainly because of greater activity of newly built forest roads which made a lot more previously unavailable forest available together with more mechanization.