Natur- og kulturarvinstitusjoner som bred verdiskaper i lokalsamfunnet

Abstract

Små bygder settes på prøve av fraflytting og sterke sentraliseringskrefter. Den nye kommunereformen av 2020 har plassert stadig flere i ’periferien’.

I dag er samfunnet systematisert i etater, sektorer og akademiske fagretninger. Det er lite sektorovergripende og helhetlig styring, men stadig flere tar til orde for en slik retning. For at små samfunn skal stå seg i en tid med sentralisering, er samhandling og tverrsektoriell planlegging nøkkelord for bærekraftig stedsutvikling.

Denne oppgaven hadde som hensikt å se på hvordan natur- og kulturarvinstitusjoner kan bidra til bred verdiskaping i små lokalsamfunn, basert på institusjonenes eget initiativ, ikke ovenfra og ned, men innenfra-og-ut.

Oppgaven tar for seg en rekke teorier og perspektiver på landskap, sted og bærekraftig stedsutvikling. Den legger særlig vekt på det landskapsøkonomiske perspektivet som fremmer et gjensidig samspill mellom landskapsutvikling og økonomisk utvikling. To kultur- og naturarvinstitusjoner eksemplifiserer hvordan slike initiativ kan være et ledd i den brede verdiskapingen lokalt. Træna museum og Hardanger Fartøyvernsenter har hver sine svar på en utvidet rolleforståelse ovenfor sitt lokalsamfunn. På Træna driver museumsavdelingen heller event-virksomhet og lokalsamfunnsutvikling, enn å være et tradisjonelt utstillingsmuseum. Gjennom å være medarrangør og samskaper i samfunnet satser Træna museum på å formidle mellom linjene. Fartøyvernsenteret har tatt en aktiv inkluderingsrolle i bygda, og gjennom samarbeid med kommunen, NAV og barnevernet, og gjennom å tilby frivillige stillinger får de formidlet kulturarven og samtidig oppfylt en annen viktig samfunnsoppgave.

Gjennom 6 veiledende prinsipper oppsummeres viktige aspekter fra teori-, litteratur-, og eksempelstudiene. Med disse prinsippene er tanken at mulighetene for bred verdiskaping kan øke, og for å prøve overførbarheten til de 6 prinsippene ble de anvendt på et mulighetsstudie i Valsøyfjord på Nordmøre, nå helt sør i Trøndelag.

Her befinner det seg et lovende museum av nasjonalt og skandinavisk nedslagsfelt, men det stilles historiske spørsmål om hva urbane mennesker gjorde i ei slik bakevje. Ser en tilbake noen få tiår var Valsøyfjord ingen avsidesliggende plass, men der ’det skjedde’. Slike fortellinger er viktige for de små lokalsamfunna, og kan spilles på for å skape positive ringvirkninger og lede en bygd inn i ”modus aktiv”.

Oppgaven bygger videre på verdiskapingsprogrammene for natur- og kulturarven, og konkluderer med at natur- og kulturarvinstitusjoner kan bidra til bærekraftig stedsutvikling gjennom å ta initiativ selv, og at graden av vellykkethet hviler på graden av bred verdiskaping, evne til samhandling og grad av strukturell forankring av planer.