Rollen mobilitet har for bærekraftig stedsutvikling i perifere områder : en casestudie av Magerøya

Abstract

Bærekraftig utvikling har blitt et nøkkelbegrep i dagens utvikling. Nasjonale forventninger sier at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for all planlegging. I tillegg sier formålsparagrafen til plan- og bygningsloven av 2008 at loven skal fremme bærekraftig utvikling. Disse dokumentene fører til at all stedsutvikling og planlegging i Norge skal utføres på en bærekraftig måte. Men mye av forskningen og verktøyene knyttet til bærekraftig stedsutvikling retter seg mot sentrale områder. Spørsmålet er dermed hvor man finner verktøyene for å møte disse målene i perifere områder i Norge. Dette er et spørsmål Distriktssenteret først stilte gjennom sitt prosjekt om “Bærekraftig samfunnsutvikling i små distriktskommuner”, et spørsmål jeg undersøker videre i denne oppgaven. For å snevre det inn valgte jeg å fokusere på hvilken rolle mobilitet spiller inn i stedsutvikling. Denne innsnevringen ble valgt fordi jeg anser mobilitet som en viktig brikke innen stedsutvikling og bærekraft, og målet for oppgaven er dermed å finne ut hvilken rolle mobilitet spiller for bærekraftig stedsutvikling i perifere områder.

For å få et godt innblikk i problemstillingen ble jeg med i tverrfaglig masterklasse i Nordkapp kommune, som et godt eksempel på en perifer kommune. Her valgte jeg å avgrense caset til Magerøya, fordi det er den mest befolkede øya i kommunen. I tilknytning til caset gjorde jeg en dokumentanalyse av relevante føringer, og en litteraturstudie av historien til Magerøya og relevante teorier. I forbindelse med befaringen i Nordkapp gjennomførte jeg også en fysisk og en sosiokulturell stedsanalyse. Til sammen resulterte analysene i en tidslinje hvor utviklingen av mobiliteten på Magerøya blir fulgt, først ved å belyse mobilitetens rolle innen stedsutvikling i fortiden, deretter ved å belyse dagens situasjon, og til slutt hvilken rolle mobilitet vil spille i framtidig, bærekraftig stedsutvikling.

Gjennom oppgaven har jeg funnet ut at Magerøya har vært avhengig av fiske- og turistnæringen for å overleve, og disse næringene har hatt stort handlingsrom til å forme mobiliteten etter sine egne behov. Men med stadig større fokus på bærekraftig utvikling, samt mange utfordringer knyttet til klimaendringer, må befolkningen og kommunen være mer aktive i tilpasningen og utviklingen av mer gunstige mobilitetsformer. I sammenheng med dette må de tenke på hva slags mobilitetsformer som kommer både nåværende og framtidige generasjoner til gode, i tillegg til at de tar vare på kulturen og naturen rundt seg. Og siden mobilitet spiller en rolle i de fleste av utfordringene kommunen møter, og er det derfor en viktig del av løsningen. Dermed burde kommunen vektlegge mobilitet mer i sin planlegging. Bærekraftsberegneren til Norsk Eiendom (2019) et godt verktøy tilknyttet dette, hvor man gjennom et fokus på mobilitet kan øke forståelsen for hva som må gjøres for å skape innovasjon og stedsutvikling. Dette er også noe andre perifere områder kan benytte seg av, da mange av funnene for Magerøya gjelder for perifere områder generelt. Så ved å vektlegge mobilitet, og ved hjelp av bærekraftsberegneren, kan perifere kommuner jobbe bedre med bærekraftig stedsutvikling, og ha en bedre mulighet til å møte de nasjonale målene i tiden framover.

Sustainable development has become a key concept in today’s development. “National expectations” state that the UN’s sustainability goals shall form the basis for all planning. In addition, the purpose clause of “The Planning and Building Act” of 2008 states that the act shall promote sustainable development. These documents mean that all place development and planning in Norway must be carried out in a sustainable manner. But sustainable development can mean a lot of different things based on which places to plan for, and much of the research and tools related to sustainable place development are aimed at central areas. The question is therefore, where are the tools to meet these goals in peripheral areas in Norway? This is a question Distriktssenteret first asked through its project on “Sustainable social development in small district municipalities”, a question I am investigating further in this thesis. To narrow it down, I chose to focus on the role that mobility plays in place development. This narrowing was chosen because I consider mobility to be an important piece in place development and sustainability, and the goal of the thesis is therefore to find out what role mobility plays in sustainable place development in peripheral areas.

To get a good insight into this question, I chose to join an interdisciplinary master class in Nordkapp municipality, where I chose Magerøya as a case because it is the most populated island in the municipality. In connection with the case, I did a document analysis of relevant guidelines, then I did a literature study of the history of Magerøya and relevant theories. Finally, I did a physical and a socio-cultural place analysis in connection with a month-long trip to the North Cape. Together, the analyzes resulted in a timeline where the development of mobility on Magerøya is followed, first by highlighting the role of mobility in place development in the past, then by highlighting the current situation, and finally what role mobility will play in future, sustainable place development.

Through the thesis, I have found that Magerøya has been dependent on the fishing and tourism industry to survive, and these industries have had great opportunity to shape mobility according to their own needs. But with an increasing focus on sustainable development, as well as many challenges related to climate change, the population and the municipality must be more active in the adaptation and development of more favorable forms of mobility. In connection with this, they must think about the types of mobility that benefit both current and future generations, in addition to taking care of the culture and nature around them. Mobility plays a role in most of the challenges the municipality faces, and is therefore part of the solution. Thereby, the municipality should emphasize mobility more in its planning. The sustainability assessment tool from Norsk Eiendom (2019) is a good tool to achieve this, when used with focus on mobility. This can increase the understanding of what must be done to create innovation and place development. It is also something other peripheral areas can use, as many of the findings for Magerøya apply to peripheral areas in general. So by emphasizing mobility, and with the help of the sustainability assessment tool, peripheral municipalities can work better towards sustainable place development, and get a better possibility to meet the national goals.