Making micromobility part of the liveable city : analysing the impacts, and integration of electric scooters

Abstract

This thesis and its research have aimed to better understand and insight the highly relevant topic of urban planning of public spaces and infrastructure concerning micromobility. E-scooters is a new element in the urban context that so far has not been deeply implemented in urban planning theories, and existing scholarly works and research are limited or relatively recent. Some of the challenges with today’s use have been related to parking and how e-scooters visually spoil the cityscape and represent a threat to the pedestrian right-of-way on the pavement. The presence of e-scooters in the urban context has become a prominent issue for the common user of public space, especially for those with disabilities. Therefore, this research has aimed to develop a new framework, based on urban planning theory and principles, for how e-scooters can be better planned for as part of the liveable city. The two Norwegian cities of Oslo and Fredrikstad were chosen as part of a multiple-case study for data collection to give an insight on some of the impacts e-scooters have had in Norway. Aspects from urban planning theories have been applied to define principles for planning a liveable city with e-scooters in mind. An online survey and field observations were done to investigate people's perceptions of e-scooters, the relationship between the built environment, how e-scooters are parked, and what effect this might have on other users' right-of-way in the public space. The results from the field observations and the online survey partly validated each other when it comes to overall issues indicated by respondents and the ways improper parking was observed. The online survey generally corresponded with expectations and former research on the perceptions between users and non-users, young and senior citizens. In general, respondents indicated measures for better regulations and more designated parking. The research of this thesis concludes that there is a need for targeted regulations and physical measures in the built environment, that can better integrate e-scooters as part of the city's infrastructure and public spaces, without limiting nor reducing other users' right-of-way. The accessibility for pedestrians and people with disabilities should always be prioritised, while other modes of transportation should be adapted. These are some of the main measures towards a new framework for how e-scooters can be better integrated as part of the public space. A framework where other’s accessibility is preserved, while maintaining the concept of the liberal use that e-scooters represent.

Denne oppgaven og dens forskning har hatt som mål å tilnærme seg en bedre forståelse og innsikt i det svært relevante tema innen byplanlegging av offentlige rom og infrastruktur, relatert til mikromobilitet. Elektriske sparkesykler er et nytt element i den urbane konteksten som hittil ikke har blitt dypt implementert i byplanleggingsteorier. Samtidig er eksisterende vitenskapelige arbeider og forskning nokså begrenset eller ganske nylig gjennomført. Noen av utfordringene med dagens bruk har vært relatert til parkering og hvordan Elektriske sparkesykler visuelt ødelegger bybildet og representerer en trussel mot fotgjengerens rett på fri ferdsel på fortauet. Tilstedeværelsen av elektriske sparkesykler i den urbane konteksten har blitt et fremtredende tema for mannen eller kvinnen på gata i det offentlige rom, spesielt i forhold til med nedsatt funksjonsevner. På bakgrunn av dette har målet med denne forskningen vært å utvikle et nytt rammeverk, basert på byplanleggingsteori og prinsipper, for hvordan elektriske sparkesykler bedre kan planlegges for som en del av den levbare byen. De to norske byene Oslo og Fredrikstad ble valgt som en del av en flercasestudie for datainnsamling for å gi et innblikk i noen av påvirkningene elektriske sparkesykler har hatt i Norge. Aspekter fra byplanleggingsteorier er brukt for å definere prinsipper for hvordan man planlegger en levbar by med tanke på elektriske sparkesykler. En digital spørreundersøkelse og feltobservasjoner ble gjort for å undersøke folks oppfatning av elektriske sparkesykler, forholdet mellom det fysiske miljøet, hvordan sparkesykler parkeres, og hvilken effekt dette har på andre brukeres rett på fri ferdsel i det offentlige rom. Resultatene fra feltobservasjonene og den digitale spørreundersøkelsen bekreftet delvis hverandre når det gjelder generelle problemer indikert av respondentene, samt måtene feil parkering ble observert. Den digitale spørreundersøkelsen samsvarte generelt med forventninger og tidligere forskning, relatert til oppfatningen mellom brukere og ikke-brukere, unge og eldre borgere. Generelt ønsket respondentene tiltak for bedre reguleringer og flere faste parkeringsplasser for elektriske sparkesykler. Forskningen i denne oppgaven konkluderer med at det er behov for målrettede reguleringer og fysiske tiltak i byrommet, som bedre kan tilpasses for elektriske sparkesykler som en del av byens infrastruktur og offentlige rom. Samtidig som andre brukeres fremkommelighet i det offentlige rom blir ivaretatt. Fremkommeligheten til fotgjengere og funksjonshemmede bør alltid prioriteres, mens andre transportmidler bør tilpasses. Dette er noen av de viktigste tiltakene mot et nytt rammeverk for hvordan elektriske sparkesykler kan integreres bedre som en del av det offentlige rom. Et rammeverk der alles fremkommelighet bevares, samtidig som det fleksible konseptet som elektriske sparkesykler representerer blir opprettholdt.