Utjenlighetsvilkåret ved jordskifte

Abstract

Avhandlingen undersøker hvordan utjenlighetsvilkåret skal forstås i henhold til gjeldende rett og hva retten vektlegger i vurderingen om eiendom eller bruksrett er utjenlig. Gjennomgangen av gjeldende rett viser at begrepet «utjenlig» må tolkes snevrere enn en alminnelig språkforståelse. Både formålet til loven og virkemidlene avgrenser rekkevidden til utjenlighetsbegrepet. Høyesterett har i HR-2020-1910-A oppsummert lovens ordlyd og forarbeider til et krav om at det etter «tida og tilhøva» må påvises et reelt behov for å utnytte eiendommen på en måte som vanskeliggjøres uten jordskifte. På bakgrunn av forarbeidende kan utjenlighet innebære konflikter som går ut over bruken av eiendommen. Videre skal utjenlighetsvurderingen være objektiv og ta utgangspunkt i en normalisert eier. I analysearbeidet har jeg avdekket fire hovedformer for utjenlighet: uhensiktsmessig arrondering, uegnet sameieform, manglende organisering eller mangelfulle bruksregler/vedtekter og utilstrekkelig felles infrastruktur. Ved uhensiktsmessig arrondering vektlegges teigens form, størrelse, innbyrdes beliggenhet, terrengforskjeller og avstand til dritsenter. Avhandlingen ser dette i sammenheng med reguleringsplaner og ulovlige tiltak. I forbindelse med uegnet sameieform vektlegger retten at sameieformen og dets regler i sameieloven kan føre til konflikter som går ut over bruken av eiendommen i forbindelse med nye drift- og utnyttelsesformer. Ved manglende organisering eller mangelfulle bruksregler/vedtekter varierer vektleggingen forhold til om det er snakk om veg, parkering, jakt, beite, fallretter eller annet. I forbindelse med utilstrekkelig felles infrastruktur vektlegger retten i hovedsak at fremkommelighet med kjøretøy er vanskelig eller risikofylt.

The dissertation examines how the deficiency condition is to be understood in accordance with applicable law and what the court emphasizes in the assessment of whether property or right of use is deficient. The review of current law shows that the term "deficient" must be interpreted more narrowly than a common understanding of language. Both the purpose of the law and the instruments limit the scope of the concept of the deficiency condition. In HR2020-1910-A, the Supreme Court has summarized the wording of the law and prepares for a requirement that after "time and practice" a real need must be demonstrated to utilize the property in a way that is made difficult without land change. On the basis of preparatory work, deficiency can involve conflicts that affect the use of the property. Furthermore, the deficiency assessment must be objective and based on a normalized owner. In the analysis work, I have uncovered four main forms of deficiencies: inappropriate land design, unsuitable form of co-ownership, lack of organization or inadequate usage rules / articles of association and insufficient common infrastructure. In the event of inappropriate land design, emphasis is placed on the shape, size, mutual location, terrain differences and distance to the operation building. The dissertation sees this in connection with zoning plans and illegal buildings. In connection with unsuitable form of co-ownership, the court emphasizes that the form of co-ownership and its rules in the Co-ownership Act may lead to conflicts that affect the use of the property in connection with new forms of operation and utilization. In the event of a lack of organization or inadequate usage rules / articles of association, the emphasis varies depending on whether it is a question of road, parking, hunting, grazing, fall rights or other. In connection with insufficient common infrastructure, the court mainly emphasizes that accessibility by vehicle is difficult or risky.