CRISPR-mediated human germline editing : benefits, risks, and why a ban is unethical

Abstract

CRISPR/Cas gene technology provides a versatile system for site-specific gene editing in virtually any cell and has made it possible to cure and prevent genetic diseases and defects. Many genetic diseases, such as Tay Sachs and Huntington’s disease, cause horrendous suffering and premature death, and treatment options are often inefficient or non-existent. Correction of the disease-causing mutation in the germline will save both the affected individual and subsequent generations from the harm of genetic disease. There are still some technological challenges and risks that must be surmounted before CRISPR/Cas gene technology can be adopted for clinical applications. Still, given the tremendous benefits, it may be acceptable to proceed to clinical trials even if some risks remain unresolved. Safety is far from the only concern. Heritable germline editing gives rise to a wide variety of ethical issues, especially with regards to non-medical genetic interventions. The potential to genetically enhance human capacities has raised both excitement and fear, and although some commentators advocates for the potential benefits of human enhancement, it is generally frowned upon. Germline editing for medical purposes is, on the other hand, often viewed as morally acceptable and has even been suggested to be a moral imperative. The problem is that the line between therapy and human enhancement is challenging to define. It is, however, possible to draw a line between therapy and human enhancement. This line can, for instance, be drawn at normal gene function, where correction of a mutated gene to restore the gene’s normal function is therapy, whereas edits in genes where there is no mutation to be corrected are human enhancement. Therapeutic germline editing is nevertheless often discussed either on the premise that there is no distinction between therapy and human enhancement or on the premise that allowing therapeutic germline editing will inevitably lead to allowing human enhancement. The risk is that the benefits of therapeutic germline editing are being overshadowed by the much more disputed potential to enhance human capacities and thus opt for a ban on human heritable germline editing. It is, however, questionable whether a ban on germline editing can be justified given the tremendous benefits. The aim of this thesis is to analyze whether it is morally permissible to prohibit germline editing, especially considering the potential to cure and prevent genetic diseases. Some of the most prominent ethical issues with allowing germline editing (such as the slippery slope argument, eugenics, discrimination, increased inequality, and violation of the child’s right to an open future) are discussed, but neither of these concerns is sufficient to justify a ban. The thesis concludes that it is not only ethically justifiable to permit germline editing but a moral imperative to continue the research and eventually proceed to clinical trials if the technology is confirmed to be sufficiently safe.

CRISPR/Cas genteknologi er et allsidig system for spesifikk redigering av gener i hvilke som helst celler, blant annet for å korrigere genmutasjoner som forårsaker sykdom. Mange genetiske sykdommer, slik som Tay-Sachs og Huntington’s sykdom, forårsaker alvorlig lidelse og prematur død, og behandlingsalternativene er ofte ikke-eksisterende eller lite effektive. Korrigering av sykdomsgivende mutasjon i kjønnsceller eller embryoer vil være arvelig og vil dermed forhindre sykdommen i både det aktuelle (fremtidige) individet og dets avkom. Det er noen teknologiske utfordringer og risikoer som må løses før teknologien kan tas i bruk. Enkelte av sykdommene teknologien kan forhindre er imidlertid så alvorlige at det kan være aktuelt å starte klinisk testing til tross for noe risiko for negative virkninger. Hvorvidt genredigering er trygt er imidlertid langt fra den eneste bekymringen. Arvelig genredigering av mennesker reiser en rekke etiske problemstillinger, spesielt når gjelder genredigering som ikke er medisinsk begrunnet. Mulighetene til å redigere gener med hensikt om å ‘forbedre’ menneskers egenskaper som intelligens, fysikk, forventet levealder, osv. vekker både begeistring og frykt. Til tross for at mange kommentatorer anerkjenner at menneskelig forbedring (‘human enhancement’) kan ha stor nytteverdi er de aller fleste enig om at det er uetisk og at det derfor bør unngås. Til forskjell er genredigering med hensikt om å kurere og forhindre alvorlig sykdom mer akseptert, og noen vil til og med påstå at det er et moralsk imperativ. Det faktum at grensen mellom medisinsk behandling og menneskelig forbedring er vanskelig å definere gjør det imidlertid utfordrende å tillate genredigering for medisinske årsaker og samtidig forby menneskelig forbedring. Det er imidlertid mulig å skille mellom behandling og forbedring ved å for eksempel se på normal genfunksjon. Ved å sette grensen basert på hva som er den normale funksjonen til det aktuelle genet vil korrigering av mutasjoner for å gjenopprette genets funksjon være behandling, mens endringer i gener hvor det ikke er noen mutasjon å korrigere vil være menneskelig forbedring. Til tross for at det er mulig å sette en grense mellom behandling og forbedring blir begge formålene ofte diskutert på samme premisser. Dette skyldes ofte manglende anerkjennelse av at grensen kan defineres og delvis tanken om at ved å akseptere medisinsk genredigering vil forplikte oss til å også tillate menneskelig forbedring (skråplansargumentet). Fokuset i debatten om genredigering blir derfor ofte lagt på de etiske problemstillingene ved å forbedre menneskers egenskaper. Den store nytteverdien av medisinsk genredigering risikerer dermed å bli overskygget av frykten for såkalte ‘designer babyer’. Dette kan skape et inntrykk av at den beste (og enkleste) løsningen vil være å motsette seg alle typer genredigering og man risikerer dermed å forby en teknologi på feilaktig grunnlag. Den store nytteverdien av genteknologi gjør imidlertid et forbud vanskelig å forsvare. Målet med denne oppgaven er å analysere hvorvidt det er etisk riktig å forby arvelig genredigering, spesielt med tanke på potensialet for å kunne kurere og forhindre genetisk sykdom. Oppgaven tar for seg noen av de mest fremtredende etiske problemstillingene ved genredigering (slik som skråplansargumentet, eugenikk, barnets rett til en åpen fremtid, økt ulikhet og diskriminering) og viser at ingen av disse argumentene gir tilstrekkelig grunnlag for å forby genredigering. Oppgaven konkluderer med at det er et moralsk imperativ å fortsette forskningen og begynne med kliniske studier når det er bekreftet at teknologien er tilstrekkelig trygg.