Evaluering av fysiske miljøtiltak og miljøeffekter på yngeltetthet av sjøørret (Salmo trutta) i 13 bekker i Verdal kommune

Abstract

Inngrep i bekker og elver i forbindelse med infrastruktur og jordbruk, kan medføre vandringsproblemer og uegnet habitat for anadrom laksefisk. Tiltak for å forbedre bekkehabitater og gjenopprette vandringsmulighetene mellom disse, ses som nødvendig for å ivareta den anadrome sjøørreten (Salmo trutta). Flere slike tiltak er gjennomført i Verdal kommune i Trøndelag. I denne studien ble 13 av kommunens sjøørretførende bekker undersøkt med mål om å evaluere effekt av tiltak på yngel av sjøørret. I perioden august og oktober 2020, ble stasjoner på 100 m2 i alle bekker elfisket. De abiotiske miljøforholdene i stasjonene ble registrert ved måling av 10 miljøvariabler, og antall stasjoner varierte fra 2-8 per bekk. I de 11 tiltaksbekkene, Brokskitbekken, Eklobekken, Follobekken, Hyllbekken, Kvellstadbekken, Korådalsbekken, Kvisla, Semsbekken, Skjørdalsbekken, Stubbekken og Valbekken, var stasjonene fordelt både opp- og nedstrøms tiltak. To bekker uten tiltak, Bjørk-/Sundbybekken og Rossvollbekken, ble også undersøkt og inkludert som kontrollbekker for sammenlikning. Fisketetthet av yngel (0+) og ungfisk (>0+) beregnet fra elfisket, samt miljøvariablene, ble deretter benyttet i to analyser. Først ble det utført én analyse av data utelukkende fra 2020 for å undersøke effekter av miljøvariabler som kun ble registrert dette året. I tillegg ble data fra tidligere år (2015, 2017 og 2018) samlet inn og analysert sammen med data fra 2020. Dette for å måle effekter av opp- og nedstrøms tiltak, tiltakstype, og fra antall år etter tiltak. Det ble også undersøkt hvilke miljøvariabler som var mest forklarende på tetthet av 0+ i perioden 2015-2020. I begge analyser var tettheten av >0+ inkludert som forklaringsvariabel ettersom man kan forvente konkurranse mellom årsklassene.

Land-use-changes due to infrastructure and agricultural activity causes problems with migration and degraded habitat for anadromous fish in rivers and streams. Measures that enhances connectivity and in-stream habitat quality for sea run brown trout (Salmo trutta) are considered a key asset to achieve the goals of the Water framework Directive (WFD). Such measures are in this study evaluated in 13 streams of Verdal municipality in Trøndelag, Norway, using young-of-the-year (0+) trout density as a quality measure. Electronic fishing was conducted in stations (100 m2) between August and October 2020. The abiotic environment was registered by measuring 10 habitat variables. The number of stations varied from 2 to 8 in each stream. In all 11 streams, Brokskitbekken, Eklobekken, Follobekken, Hyllbekken, Kvellstadbekken, Korådalsbekken, Kvisla, Semsbekken, Skjørdalsbekken, Stubbekken and Valbekken, stations were distributed both down- and upstream measure. Two streams, Bjørk-/Sundbybekken and Rossvollbekken, was included as control-streams. Both 0+-density and density of older parr (>0+) calculated from the electrofishing, as well as the habitat variables, were included in two analyses. First, an analysis was conducted solely on data collected in 2020. This was done to examine the effect of additional habitat variables only registered in 2020. Second, data from 2020 was analyzed together with data from previous research in the streams (2015, 2017 and 2018). This was done to examine the before-after effect of the measures, as well as which habitat variables that where most explanatory for 0+-density in the period 2015-2020. In both analyses, density of >0+ was included as an explanatory variable due to expected competition between the year classes.