Monitoring food provisioning and diel activity of breeding glaucous gulls (Larus hyperboreus) with nest cameras on Bjørnøya

Abstract

Arctic seabirds are drawn to nutrient rich areas in the breeding season, their diet reflects the availability of prey and can function as an indicator of ecosystem status. In this study, I observed food provisioning, diel activity, environmental effects and prey delivery methods of the Glaucous gull (Larus hyperboreus) on Bjørnøya. Camera traps and time-lapse cameras were placed at the Glaucous gull’s nests at two different locations, three were placed outside large seabird colonies in 2016 (location 1) and five were placed in seabird colonies in 2020 (location 2). Prey composition for the two locations varied. Location 1 was dominated by oceanic prey, standing for 41% of prey delivered. While location 2 was dominated by avian prey, accounting for 55% of delivered prey. No diel activity pattern was observed on overall prey and avian prey, there was a 30% chance throughout the day with insignificant oscillations at 06:00 till 08:00 a.m. and 06:00 till 08:00 p.m. Diel activity pattern was observed for fish, with a slight peak in deliveries at 08:00 till 10:00 a.m. Wind and temperature had no significant effect on overall prey and fish, but did affect avian prey delivery, with a higher amount of avian prey observed in lower winds and warmer temperatures. Prey delivery method was significant, there was an 80% chance of bird prey and a 10% chance of fish prey being delivered from the crop. Little is known about food provisioning and diel activity for the Glaucous gull at Bjørnøya. The method presented shows the potential of camera traps and time-lapse cameras to monitor nesting sites, but results should be interpreted cautiously as they are based on a relatively small dataset.

Arktiske sjøfugler trekker til næringsrike områder i hekketiden, dietten kan reflektere tilbudet av byttedyr og dermed fungere som en indikator på tilstanden til økosystemet. I denne oppgaven, observerte jeg matforsyning, døgnaktivitet, miljøpåvirkninger og byttedyrleveranse for polarmåken (Larus hyperboreus) på Bjørnøya. Viltkamera and tidsforløp kamera var plassert ved polarmåkereir ved to forskjellige lokasjoner, tre var plassert utenfor store sjøfuglkolonier i 2016 (lokasjon 1) og fem var plassert i sjøfuglkolonier i 2020 (lokasjon 2). Sammensetningen av byttedyr for de to lokasjonene varierte. Lokasjon 1 var dominert av sjømat, stående for 41% av byttedyr levert. Lokasjon 2 var dominert av fugl, stående for 55% av byttedyr levert. Ingen døgnaktivitet mønster var observert for alle byttedyr og fugl, det var en 30% sannsynlighet gjennom hele dagen med ubetydelige svingninger fra 06:00 til 08:00 a.m. og 06:00 til 08:00 p.m. Døgnaktivitet var observert hos fisk, med en topp av leveranser 08:00 til 10:00 a.m. Vind og temperatur hadde ikke signifikant effekt på alle byttedyr og fisk, men påvirket leveransen av fugl, med en høyere sannsynlighet i lav vind og varmere temperaturer. Metode for byttedyrleveranse var signifikant, det var en 80% sannsynlighet for fugl og en 10% sannsynlighet for fisk å bli levert fra kroen. Lite er kjent om matforsyning og døgnaktivitet for polarmåken på Bjørnøya. Metoden presentert viser potensialet av viltkamera og tidsforløp kamera for å overvåke reir, men resultatene burde tolkes forsiktig da de er basert på et lite datasett.