Evaluering av avlsrestriksjoner til kontroll av innavl hos norsk-svensk kaldblodstraver

Abstract

Innavlsraten hos norsk-svensk kaldblodstraver har over lengre periode vært høy, på grunn av sterk seleksjon for prestasjonsegenskaper med liten overordnet kontroll av avlsprogrammet. Store avkomsgrupper og høyt slektskap, gir både raskere avlsframgang for prestasjon, men 2 som også medfører raskere opphopning av negative alleler og innavlsdepresjon. I oppgaven sees det på metoder for å redusere slektskapet i populasjonen. Simulering av scenarier med tiltak som forskjellige årlige bedekningskvoter og lengde på aktive år i avl for hingster. Det ble også simulert effekt av at en andel oppdrettere tok hensyn til slektskap i valg av paringspartnere. I forhold til scenario tilnærmet dagens situasjon ble slektskapet i populasjonen redusert med mer begrensende kvoter og fler som tok hensyn til slektskap ved seleksjon av paringspartnere. Stigningen i slektskapet fulgte i stor grad størrelsen på største avkomsgrupper for scenarioene. Scenario med full bruk av Optimal Contribution Selection (OCS) hadde klart lavest slektskap i populasjonen. Mellom scenarioene var det små forskjeller i økning i sann avlsverdi (BV), som derfor er av liten betydning for å gjøre tiltak for å redusere innavlsraten. Det er viktig at tiltakene aksepteres av hestefolket slik at interessen for rasen opprettholdes og at populasjonsstørrelsen ikke reduseres.