En studie av grensebeskrivelser i rettsforlik fra jordskifteretten

Abstract

Tema for oppgaven er grensebeskrivelser i rettsforlik fra jordskifteretten. Det er benyttet en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode i arbeidet med oppgavens problemstilling.

Ved å inngå rettsforlik i rettsfastsettende saker, jf. jordskiftelova § 6-26 kan parter komme til enighet om uklare eiendoms- og bruksrettsgrenser. Rettsforlik har rettskraft på lik linje som en dom, hvilket innebærer at innholdet i rettsforlik er endelig og bindende. Med krav om at retten skal påse at rettsforliket nøyaktig beskriver partenes enighet, jf. tvisteloven § 19-11 tredje ledd, vil det sikres at det ikke vil oppstår senere uklarhet rundt innholdet. I denne studien undersøkes beskrivelser av grenser i rettsforlik.

Hovedproblemstillingen er: Hvordan beskrives eiendoms og bruksrettsgrenser i rettsforlik fra rettsfastsettende saker i jordskifteretten?

Hovedproblemstillingen er konkretisert av tre delproblemstillinger: 1) På hvilke måter beskrives eiendomsgrenser? 2) Hva kjennetegner grensebeskrivelser i rettsforlik? 3) Hvilken betydning har grensebeskrivelser for kvaliteten av rettsforliket? I oppgaven undersøkes grensebeskrivelser i rettsforlik ved en innholdsanalyse av grensebeskrivelser i et utvalg rettsforlik. Studien tar utgangspunkt i rettsfastsettende saker behandlet inngått rettsmekling. Datagrunnlaget er rettsforlik som er inngått i perioden 2016 - 2017.

1) På hvilke måter beskrives grenser i rettsforlik? Grensebeskrivelser i rettsforlik stedfestes ved 11 ulike metoder. I studien ble metodene kategorisert. I hovedsak beskrives grenser i rettsforlik ved kartskisser (70%). Det innebærer enkle kartskisser utarbeidet i felt og kartskisser utarbeidet med jordskifterettens digitale kartverktøy. Videre ble det funnet at det hyppig ble benyttet avmerking i terreng under mekling for å beskrive grensene (68%). Det omfatter markering ved spray, trestikk og lignende markeringer under befaring med partene. I rettsforliket henvises det til punktene som ble avmerket. Det ble også observert at det er vanlig med tekstlige beskrivelser av grensemerker og strekninger (56%). Dette omfatter referanser til kjennemerker i terrenget slik som trær, bygninger, steiner, bekker og vann. Det pekes på at i omtrent 40 % av sakene benyttes ikke slike beskrivelser av grensene, men at det kun legges ved kart og lignende metoder for å gjengi grensene. Det stilles spørsmål til om det av hensyn til normale partenes manglende kunnskap om kart, i større grad bør benyttes tekstlige beskrivelser av grensene, slik som det er påkrevd i protokoll for oppmålingsforretning. .

2) Hva kjennetegner grensebeskrivelser i rettsforlik? Grensebeskrivelsene kjennetegnes av ulike kombinasjoner av metoder for å beskrive grenser. Likevel er det ofte de samme kombinasjonene som går igjen med en noen variasjoner. Det ble totalt funnet 53 forskjellige kombinasjoner. I hovedsak benyttes kombinasjonen av kartskisser, avmerking i terreng og referanse til terreng (tekstlig beskrivelse av grensene). Det ble observert at i de tilfeller det ikke blir benyttet tekstlig beskrivelser av grensen, benyttes som oftest kombinasjonen kart og avmerking i terreng for å beskrive grensene. I studien er også antallet kategorier av grensebeskrivelser som forekommer i rettsforliket telt opp. Rettsforliket inneholder i gjennomsnitt 2,8 metoder for å beskrive grensene. Videre inneholder 64% av rettsforlikene 3 - 4 metoder for å beskrive grensene. Det er få rettsforlik der det benyttes 5 eller 6 metoder.

3) Hvilken betydning har grensebeskrivelser for kvaliteten av rettsforliket? Etter tvisteloven § 19-11 tredje ledd skal retten påse at forliket nøyaktig angir det partene er enige om. Det er ikke eksplisitte regler om hvordan grensene skal beskrives i rettsforlik fra jordskifteretten. Til motsetning er det ved kommunal oppmålingsforretning krav om at grensene skal få en tekstlig beskrivelse jf. matrikkelforskriften § 38 første ledd bokstav c. Det kan stilles spørsmål til om jordskifteretten bør benytte tekstlige beskrivelser i rettsforlik i større grad enn det gjøres i dag (56%). Dette for å sikre at parter forstår innholdet i rettsforlik i lang fremtid. Kartskisser krever kompetanse i kartlesing noe ikke nødvendigvis alle parter for jordskifteretten har. I juridisk teori diskuteres det om det stilles høyere krav til beskrivelser i rettsforlik som angår tingsrett. Resultatene i denne studien peker på indisier for at jo flere/kategorier av grensebeskrivelser (detaljer) som kommer frem av et rettsforlik, jo større er sannsynligheten for at rettsforliket er nøyaktig beskrevet og entydig, som igjen vil si høy kvalitet.

The theme of this thesis is how property boundaries are described in legal settlements in the land consolidation court. This is specifically applied to judicial mediation in cases that are devoted to clarification of boundaries and other rights. In this study I have explored how boundaries are described and how these have been implemented into court settlements by agreements between parties.