Sammenhenger mellom ensomhet og hjemmeboende personer over 80 år

Abstract

Bakgrunn:

Temaet for denne masteroppgaven er forekomst og kartlegging av forklaringsvariabler knyttet til ensomhet og eldre hjemmeboende personer over 80 år. Norges befolkning er forventet å få flere eldre enn yngre i løpet av neste tiårsperiode. Ensomhet er forbundet med økt risiko for en rekke sykdommer og tidlig død. Gjennom reformen Leve hele livet forsøkes det å tilrettelegge for et mer aldersvennlige samfunn. Samtidig er de eldste i samfunnet blant de mest ensomme i befolkningen. For å kunne redusere ensomhet må vi vite mer om hva som gjør at de eldre er ensomme.

Formål:

Formålet med denne oppgaven er å få økt kunnskap om sammenhenger mellom hva som gjør de eldre er ensomme, og hvilke metoder som brukes for å måle ensomhet. Ved å få større innsikt i slike sammenhenger kan vi utvikle et inkluderende samfunn for alle aldersgrupper.

Metode:

Studiedesignet for masteroppgaven er tverrsnittstudie. Studien tar utgangspunkt i datasett fra Levekårsundersøkelsen helse 2015, som er en spørreundersøkelse fra et tilfeldig utvalg i befolkningen. Utvalgte variabler blir koblet til avhengighetsutfallet ensomhet. I analysene blir det benyttet statistiske metoder og lineære regresjoner.

Hovedfunn:

Resultatene viser en positiv signifikant sammenheng mellom forklaringsvariabelen, god egenvurdert helse, og ensomhet, men forsvinner i justert analyse. Hverken det direkte spørsmålet knyttet til ensomhet eller bruk av flere indirekte spørsmål knyttet til ensomhet, finner sikre sammenhenger av forklaringsvariabler mellom ensomhet og eldre hjemmeboende personer over 80 år.

Konklusjon:

Resultatene i denne masteroppgaven tilsier at ensomhet er et komplekst forskningsspørsmål. Oppgaven klarere ikke å vise til kompleksiteten av mulige forklaringsvariabler til spørsmålet om ensomhet blant hjemmeboende personer over 80 år.

Background: The topic of this master`s thesis is occurrence and mapping explanatory variables related to loneliness and older people living at home over 80 yeras of age. Norwegian population is expected to have more older than younger people during the next ten-year period. Loneliness is associated with an increased risk of a number of diseases and early death. Through the reform Live your whole life an attempt to facilitate a more age friendly society. At the same time, the oldest elderly are among the loneliest in the population. In order to reduce loneliness, we need to know more about what makes elderly lonely. Purpose: The purpose of this thesis is to gain increased knowledge about the relationship between what makes the elderly lonely, and what methods are used to measure loneliness. By gaining greater insight into such relationships, we can develop an inclusive society for all age groups. Design: This master`s thesis applies a cross- sectional study. The study is based on data set from the Norwegian Living Conditions Survey 2015, which is a survey from the people a sample of the population. Selected variables are linked to the loneliness as a outcome. In the analyze, statical methods an linear regressions are used. Main findings: The results show a positive significant relationship between the explanatory variable, good self assessed health, and loneliness, but disappear in adjusted analysis. Neither the direct question related to loneliness or the use of several indirect questions related to loneliness find reliable relationships of explanatory variables between loneliness and older people living at home over 80 yeras of age. Conclusion: The results of this master` thesis indicate that loneliness is a complex research question. The thesis fails to refer to the complexity of possible variables to the question of loneliness among people living at home over 80 years.