Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorErling, Holden
dc.contributor.authorAtterås, Jonas Haugen
dc.date.accessioned2021-11-04T14:32:53Z
dc.date.available2021-11-04T14:32:53Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2827964
dc.description.abstractTransport med personbil står for store mengder av Norge og Europa sitt klimagassutslipp. Norge, sammen med mange andre land har i den sammenheng påtatt seg en rekke forpliktelser for å senke klimagassutslippene. En måte å få ned utslippene er å ta i bruk alternative drivstoff. Et slikt alternativ drivstoff er hydrogen. Hydrogen som drivstoff i en brenselcelle gir i utgangspunktet kun vann som biprodukt. Hvilket betyr at det ikke produseres noen form for klimagasser under kjøring. Dette gjør hydrogen til et mulig attraktivt drivstoff som har fått økende oppmerksomhet både på norsk og europeisk skala de siste årene. Det er imidlertid utfordringer knyttet til selve produksjonen av hydrogen. I utgangspunktet finnes det mange forskjellige metoder å produsere hydrogen på, men disse har alle varierende grader av klimavennlighet. For å kunne være et levedyktig alternativ må hydrogen konkurrere mot allerede relativt veletablerte teknologier som el og hybridbiler, fra et klimamessig perspektiv. Det er derfor av interesse å undersøke i hvilken grad hydrogen som drivstoff kan være med å bidra til lavere klimagassutslipp og i den sammenheng hvilke former for hydrogenproduksjon er bedre eller dårligere enn alternativene. I denne oppgaven undersøkes dette fra både norsk og europeisk perspektiv. For å svare på spørsmålet benyttes energikjedeanalyse. Energikjedeanalyse er en metode for å analysere den totale energibruken gjennom flere delprosesser som til sammen danner en energikjede. Et kort eksempel er utvinning av råolje og alle etterfølgende prosesser frem til råoljen har blitt bensin. I denne oppgaven er det undersøkt ni forskjellige energikjeder. Seks av disse er hydrogenkjeder, hvorav fire tar utgangspunkt i dampreforming av naturgass og to er basert på elektrolyse med enten vannkraft eller en EU-miks som strømleverandør. De resterende energikjedene er alternativer til hydrogen hvorav to er energikjeder som resulterer i elektrisitet i en elbil, og en tredje er utvinning av råolje til bensin. Videre er energikostnader og utslipp fra bil og batteriproduksjon vurdert og presentert. Datagrunnlaget for denne oppgaven baserer seg på sekundærdata fra andre studier, målinger og undersøkelser. Resultatene fra analysen i denne oppgaven viser at hydrogen kan være med på å redusere klimagassutslippene, men at det som regel vil være avhengig av situasjonen. Det er også svært avhengig av at man velger riktig produksjonsmetode. Norge er i en spesiell situasjon med en enorm tilgang på fornybar energi gjennom vannkraft noe som gjør det vanskeligere for hydrogen å konkurrere med elektriske alternativer. Det kommer imidlertid frem at hydrogen produsert ved fornybar energi, og/eller dampreformering med karbonfangst er attraktive alternativer, spesielt på europeisk skala.en_US
dc.description.abstractPersonal transport is associated with large volumes of Norway’s and Europe’s greenhouse gas emissions. Norway and several other countries have in that regard taken upon themselves a multitude of commitments to lowering the greenhouse gas emissions. One way of lowering greenhouse gas emissions is to implement alternative fuels. On such fuel could be hydrogen. Hydrogen as fuel in a fuel cell produces only water as a biproduct. Meaning there is no harmful gases produced when driving. This makes hydrogen a potentially attractive fuel which has gained a lot of interest both in Norway and Europe. However, there are some obstacles associated with the production of hydrogen. There are several ways to manufacture hydrogen, all varying in the degree of climate friendliness. To be a viable option hydrogen must compete against already relatively wellestablished technologies such as electric and hybrid cars from a climate perspective. Therefore, it is of great interest to examine in what way hydrogen can contribute to lowering greenhouse gas emissions, and in that context which way of hydrogen manufacturing is better or worse than the alternatives. In this paper this question is examined both from a Norwegian, and a European perspective. To give an answer, energy chain analysis is used. Energy chain analysis is a method of examining the total amount of energy used in several processes, which together for an energy chain. An example could be the extraction of crude oil, and all the subsequent processes until the crude oil has become gasoline. In this paper nine different energy chains have been examined. Six of these are hydrogen energy chains, four of which is based upon steam methane reformation, and two use electrolysis based upon either hydropower or an EU electricity mix. The remaining energy chains are alternatives to hydrogen where two of them results in electricity charged to the battery in an EV, and the third one is based upon crude oil extraction and refining. I addition energy costs and greenhouse gas emissions from car, and battery production have been estimated and presented.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleKan hydrogen som drivstoff i personbiler bidra til lavere klimagassutslipp?en_US
dc.title.alternativeCould hydrogen as fuel in passenger cars contribute to lower greenhouse gas emissions?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM-FORNYen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal