Implementering av de 10 kvalitetsprinsippene til Bygg21 i tidligfase arkitekturprosjekter

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg en casestudie av verktøyet LINK Kompass® for bærekraftig arkitektur. Gjennom oppgaven blir det i kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ fremgangsmåte undersøkt hva som besørger forankring av bærekraftsverktøy. Det har til hensikt å belyse problemstillingen:

Hvordan kan FNs bærekraftsmål implementeres i tidligfase arkitekturprosjekter gjennom de <<10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder>> til Bygg21?

LINK Kompass er et tidligfase bærekraftsverktøy som har til hensikt å løfte frem bærekraft i arkitekturprosjekter. Med utgangspunkt i 14 tema basert på FNs bærekraftsmål, skal det hensynta de tre pilarene som utgjør bærekraft; sosiale aspekter, økonomiske aspekter og miljø. LINK Arkitektur har vedtatt å følge Bygg21s råd og anbefalinger. Påfølgende er det et mål om å integrere veilederen for de 10 kvalitetsprinsippene i LINK Kompass. Da vil verktøyet kunne kvalitetsikre bærekraftskvaliteter i prosjekter gjennom to trinn.

Gjennom casestudien av LINK Kompass, fremkommer det at 40\% av deltakerne i studien har erfaring med verktøyet. Videre anvendes verktøyet i prosjekter til 38\% av deltakerne. Bygg21 anbefaler anvendelse av veilederen for de 10 kvalitetsprinsippene i enhver planlegging av et bygg eller område. På bakgrunn av funn i studien og anbefalingen fra Bygg21, undersøkes det hva som borger forankring av LINK Kompass i alle prosjekter i LINK Arkitektur. Det fremkommer ulike oppfatninger rundt hva som sikrer forankring av frivillige verktøy og veiledere i tidligfase arkitekturprosjekter. Dette underbygges av at mennesker handler ut i fra forskjellige motiver. Dermed er det usikkert hvorvidt det er krav eller virkemidler som besørger bred forankring. Studien viser at en sentral utfordring for bred anvendelse av frivillige verktøy og veiledere på bærekraft i prosjekter, er byggherrens interesser og kunnskap.

Studien fremlegger fire måter å forankre <<10 kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder>>; lovregulering, krav internt i bedriften, virkemidler og samkjørt digitalisering. Derimot, er det kun gjennom en lovregulering at byggherrens interesser kan tilsidesettes.

This master thesis presents a case study of the tool LINK Kompass® for sustainable architecture. By using a combination of quantitative and qualitative approach, the master thesis explores what secures embedment of sustainability tools. This has the intention to explore the main research question: How can the UN´s sustainability goals be implemented in early phase architecture projects through the «10 quality principles for sustainable buildings and areas» by Bygg21? LINK Kompass is an early phase tool which has the purpose of bringing forth sustainability in architectural projects. Including 14 themes based on the UN´s sustainability goals, it´s purpose is securing the three pillars of sustainability; social aspects, economical aspects and the environment. LINK Arkitektur has decided to follow Bygg21´s advices and recommendations, and they have a goal of integrating the guidelines for the 10 quality principles in LINK Kompass. Thereby, the tool will be able to quality assure sustainability qualities in projects through two steps. Through the case study of LINK Kompass, it appears that 40% of the participants in the study has experience with the tool. The tool is being used in projects by 38% of the participants. Bygg21 advices that the guidelines for the 10 quality principles should be used in every planning of a building or an area. Based on the findings in this study and Bygg21´s advice it is being looked into what secures embedment of LINK Kompass in all projects in LINK Arkitektur. The study presents different opinions on ensuring embedment of non-compulsory tools and guidelines in early phase architectural projects. This is supported by the nature of action caused by different motives. Thus, it is uncertain whether it is requirements or means that ensures broad embedment. A key challenge concerning broad application of non-compulsory tools and guidelines on sustainability in projects, is the construction client´s interests and knowledge. The study presents four ways of embedding «10 quality principles for sustainable buildings and areas»; legislation, internal requirements in the company, means, and a coordinated digitalization. Thus, solely a legislation can set aside the construction client´s interests.