Utbyggingsavtaler etter plan- og bygningsloven kapittel 17 med fokus på nødvendighetsvurderingen etter § 17-3 tredje ledd

Abstract

Oppgaven er bestående av ti kapitler. Oppgavens teoridel omfatter kapittel to til seks som overordnet tar for seg hvilke rettslige skranker som gjelder for bruken av utbyggingsavtaler. Teoridelen er skrevet med utgangspunkt i rettsdogmatisk metode, der lovtekst, forarbeider, rettsavgjørelser og litteratur legges til grunn for tolkningen. Oppgavens hovedfokus er nødvendighetskriteriet som følger av plan- og bygningsloven § 17- 3 tredje ledd, og vil bli redegjort for i kapittel tre. Bestemmelsen er nært knyttet til plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10 som regulerer forvaltningens adgang til å vedta rekkefølgekrav i reguleringsplan. Dette vil bli redegjort for i kapittel fire. I kapittel fem vil to sentrale dommer bli gjennomgått; Selvaag-saken og Entra-saken. Sakene har vært gjennom både tingretten og lagmannsretten, og begge er anket til Høyesterett. Dommene tar for seg hvilke sammenheng det må være mellom rekkefølgekrav og en utbygging, og både tingrettens og lagmannsrettens vurderinger vil bli redegjort for. Sammen med den øvrige teorien vil dommene danne utgangspunktet for kapittel seks hvor vi sammenstiller de viktigste vurderingstemaene som knytter seg til nødvendighetskriteriet etter plan- og bygningsloven § 17-3 tredje ledd. I kapittel syv vil vi benytte vurderingstemaene vi har kommet frem til i teoridelen på et utvalg bestemmelser om kontantbidrag i utbyggingsavtaler som er inngått i Oslo i 2020. Avslutningsvis følger våre egne refleksjoner, samt et etterord som tar for seg Høyesterett sin behandling av Selvaag-saken som ble avsagt 5. mai 2021. Vi har gjennom dette arbeidet sett at vurderingstemaene vi har kommet frem til er et fungerende verktøy for å vurdere lovligheten av kontantbidrag i utbyggingsavtaler. Oppgaven vil derfor gi leser en økt forståelse av de begrensninger og muligheter som ligger i plan- og bygningsloven § 17-3 tredje ledd, og således være bedre rustet til å vurdere forslag og å inngå utbyggingsavtaler, enten som utbygger eller som del av offentlig forvaltning.

This thesis consists of ten chapters. The theoretical part of the thesis includes chapters two through six, and deals with legal restrictions applicable to the use of development agreements. The theoretical part is written on the basis of dogmatic legal methodology, where statutory text, preparatory work, court decisions, and secondary literature are used as bases for interpretation. The main focus of the thesis is the necessity criterion that follows from the Planning and Building Act § 17-3 third paragraph and is explained in chapter three. The provision is closely linked to the Planning and Building Act § 12-7 no. 10, which regulates the public administration's right to adopt sequence requirements in zone planning. This is explained in chapter four. In chapter five, two key judgments are reviewed; The Selvaag case and the Entra case. The cases have been tried at district court and the court of appeal, and both were appealed to the Supreme Court. The judgments address the necessary connection between sequence requirements and property development, and both the district court's and the court of appeal's assessments are accounted for. Together with the rest of the theory, the judgments form the basis for chapter six, where the most important assessment topics that relate to the necessity criterion pursuant to the Planning and Building Act § 17-3 third paragraph are compiled. In chapter seven, the topics from the theoretical section are used to discuss a selection of provisions on cash contributions in Oslo development agreements in 2020. Finally, our own reflections follow, as well as an afterword that addresses the Supreme Court's treatment of the Selvaag case, handed down on 5 May 2021. Through our research, we have seen that the assessment framework provides a working tool for determining the legality of cash contributions in property development agreements. The thesis will give the reader an increased understanding of the limitations and possibilities contained in the Planning and Building Act § 17-3 third paragraph, and therefore be better equipped to consider proposals and to enter into development agreements, either as a developer or as part of public administration.