«Den tredje boligsektor» : en studie med hovedvekt på kjøpsmodeller utviklet av OBOS

Abstract

Oslo kommune har hatt sterk befolknings- og boligprisvekst de siste årene. Resultatet er et boligmarked der lavinntektsgrupper som for eksempel enslige sykepleiere kun har råd til tre av hundre boliger solgt i Oslo i 2019. (Eiendom Norge, 2019a). Samtidig har boligutbyggingen i Oslo ikke klart å øke i takt med befolkningsveksten. I dag har vi to etablerte boligsektorer, der den ene er den kommunale boligsektoren for vanskeligstilte og den andre er den store markedsstyrte boligsektoren. Med utgangpunkt i en stadig voksende gruppe mennesker som havner mellom de to etablerte sektorene, mener jeg det er behov for å definere hva som menes med den tredje boligsektoren. Det finnes mange ulike meninger rundt temaet, og begrepet oppleves som noe uklart, abstrakt og utvannet. I dette prosjektet siktes det først og fremst mot å definere begrepet og belyse viktigheten av sektoren. Videre er hensikten med studien å utforske alternative sosiale boliginitiativer av Oslo Bolig – og Sparelag (OBOS). Fokusområder er å vurdere i hvilken grad OBOS sine boligmodeller Bostart og Deleie bidrar til å fremme en boligkarriere for boligsøkere i tredje boligsektor. I tillegg har oppgaven som formål å vurdere og utforske hvordan de eksisterende modellene kan forbedres for å oppfylle formålet. Oppgaven er gjennomført som kvalitativt studie basert på dokumentstudier og semistrukturerte dybdeintervjuer. Intervjuer ble gjennomført med tre informanter fra OBOS. De empiriske funnene fra kontrakter og intervjuer diskuteres i lys av oppgavens teoretiske rammeverk som by-modeller, boligpolitikk og boligbygging i Norge, internasjonale modeller for alternative boligløsninger mfl. Resultatene viser at opprettelsen av de utvalgte boligkjøpsmodellene til OBOS har kommersielle hensikter, men må ansees som gode initiativer på utfordringer dagens boligmarked står ovenfor.

Oslo county has had a remarkably strong increase in population numbers and real estate prices the last few years, as the amount of new properties has not been able to match the rise of inhabitants. This has resulted in a real estate marked where low income groups like single nurses could afford only three in hundred properties sold in Oslo in 2019. (Eiendom Norge, 2019a). There are currently two established housing sectors; one with housing of the disadvantaged controlled by the county and the much bigger one controlled by the market. A big group of people now find themselves in the middle of these two sectors, making it necessary to define what this third housing sector really means. This is a controversial subject with lots of different opinions on it, where the term itself is best described as unclear, abstract and overused. In this project the goal is mainly to define what this term includes as well as underlining the importance of the third housing sector. Further on, another goal of the study is to explore alternative social housing initiatives made by OBOS. The focus will be to evaluate how successfully OBOS’ housing models “Bostart” and “Deleie” contributes to include the growing group of people in the third housing sector in the housing market. Finally, this study is looking to evaluate the existing OBOS models and research in what way they could be improved, in order to better serve their purpose. The study is completed as a qualitative study based on document studies and semi-structured in debt interviews, with three informants from OBOS. The empirical findings in contracts and interviews are discussed in relevance to the study’s theoretical framework as city modelling, housing politics and housing construction in Norway, similar solutions in alternative housing models seen internationally etc. The results show that OBOS’ models in question does in fact have commercial intentions, but must be seen as good initiatives for solving the challenges the housing market is facing today.