Grøntområder som utjevnende faktor på sosial ulikhet i psykiske plager blant ungdom i norske byer : en tverrsnittstudie ved bruk av ungdataundersøkelser og sammenlikning av to ulike GIS-genererte mål på grøntområder

Abstract

Bakgrunn: Teamet for denne masteroppgaven er grøntområder og sosial ulikhet i psykiske plager blant ungdommer i norske byer. Norske undersøkelser viser at psykiske lidelser blant unge har vært økende de siste årene. Samtidig er psykiske lidelser sosialt skjevfordelt, der ungdommer fra lavere sosiale lag i større grad opplever psykiske lidelser sammenliknet med andre ungdommer. Kommunene har et stort ansvar for å tilrettelegge for å fremme psykiske helse i befolkningen, og utjevne sosiale helseforskjeller. Grøntområder er vist å ha en positiv sammenheng med psykiske helse. For å vite hvordan kommunene best kan tilrettelegge for helsefremmende miljøer for ungdom i norske byer, trengs mer kunnskap om sammenhengen mellom psykiske plager blant ungdom og grøntområder i norske byer. Formål: Denne studien har to formål: Å undersøke sammenhengen mellom psykisk helse og grøntområder hos ungdom i norske byer, og å undersøke om grøntområder kan ha en modererende effekt på sosial ulikhet i psykisk helse blant ungdom i norske byer. Videre skal to ulike mål gå grøntområder benyttes for å undersøke om det er en forskjell i sammenheng mellom andel grønnstruktur og vegetasjon. Metode: Studien er en tverrsnittstudie basert på ungdataundersøkelser for elever på ungdomstrinnene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Opplysninger om ungdoms psykiske helse og demografiske data er hentet fra ungdataundersøkelsen. Grøntområder er målt på to ulike måter; som andel grønnstruktur som beskriver kvantitet av grøntområder, og som gjennomsnittlig vegetasjonsindeks (NDVI), som beskriver kvaliteten på grøntområdene. Grøntvariablene er konstruert ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). Variablene fra ungdataundersøkelsen og GIS er koblet sammen med bydelsnummer. Regresjonsanalyser utføres for å undersøke sammenhenger mellom utfallsvariabelen og forklaringsvariable. Hovedfunn: Resultatene viser en signifikant sammenheng mellom økt andel grønnstruktur og økning i psykiske plager blant ungdommene. Andel grønnstruktur har modererende effekt på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykiske plager for den laveste sosioøkonomiske gruppen, med en økning i psykiske plager. Videre er den en statistisk signifikant sammenheng mellom økt gjennomsnittlig NDVI og reduserte psykiske plager. Økt gjennomsnittlig NDVI moderer sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykiske plager for den laveste sosioøkonomiske gruppen, med en reduksjon i psykiske plager. Konklusjon: Studien gir en indikasjon på at økt vegetasjon kan være en helsefremmende faktor i miljøet for ungdommer i norske byer, og at økt vegetasjon har sterkere sammenheng med reduksjon i psykiske plager for ungdom i den laveste sosioøkonomiske gruppen. Dette gir en indikasjon på at å implementere grønne elementer i byene kan ha en helsefremmende effekt, og gjøre offentlige områder mer attraktive. På den annen side viser resultatene at økt andel grønnstruktur kan ha sammenheng med økning i psykiske plager. Resultatene indikerer at det er viktig å ta i betraktning de ulike typene grøntstruktur og hvordan disse er tilrettelagt når man undersøker sammenhengene mellom psykisk helse og grøntområder. Mer forskning må til for å undersøke disse sammenhengene nærmere.

Background: The topic of this master’s thesis is green space and social inequality in mental disorders amongst Norwegian adolescents. National research show that mental disorders amongst adolescents have increased over the last few years. At the same time, mental disorders are socially skewed, where adolescents from lower socioeconomic groups have higher prevalence of mental disorders compared to peers from higher socioeconomic groups. The municipalities have a responsibility to promote public mental health, and to reduce social inequalities in health. Green spaces have a positive impact on mental health. To know how municipalities best can design health promoting environments for adolescents, more knowledge is needed about the associations between mental health disorders among adolescents and green space in Norwegian cities. Purpose: This thesis has two main purposes: to investigate the associations between mental health disorders among adolescents in Norwegian cities and green space, and to investigate whether green space can moderate the association between mental health disorders and socioeconomic status. Further, two types of measurements of green space are used to investigate whether measurements of quantity of green space and vegetation yield different results. Methodology: The study design is cross-sectional, based on the Norwegian youth survey “Ungdataundersøkelsen”, from adolescents in junior high school in Oslo, Stavanger, Bergen and Trondheim. Information about the adolescent’s level of mental health disorders and demographic data are collected from the survey. Green spaces are measured in two different ways: as quantity of green space within a district and as level of greenness within a district, measured by Normalized Difference Vegetation Index (NDVI). Variables measuring green space are constructed using geographical information systems (GIS). The variables from “Ungdataundersøkelsen” and GIS are connected by district number. Regression analyses were executed to investigate associations between the dependent variable and independent variables. Main findings: The results of this study show significant associations between higher quantity of green space and increase in mental health disorders amongst the participants. Quantity of green space was a moderator on the association between mental health disorders and socioeconomic status for the lowest socioeconomic group, with an increase in mental health disorders. On the other hand, results show significant associations between higher mean NDVI and a reduction in mental health disorders. Increased mean NDVI was a moderator on the association between mental health disorders and socioeconomic status for the lowest socioeconomic group, with a decline in mental health disorders. Conclusion: This study indicates that an increase in mean greenness can have a health promoting effect and can decrease inequalities in mental health disorders amongst Norwegian adolescents. Increase in mean vegetation is more strongly associated with decrease in mental health disorders for the lowest socioeconomic group. This indicates that implementing green elements in cities can have a health promoting effect and make public space more attractive. On the other hand, the results show that higher quantity of green space is associated with an increase in mental health disorders. The results indicate that it is important to consider different types of green space and how these are designed when investigating the relationship between mental health disorders and green space.