Standardisering av detaljprosjekteringsfasen : muligheter, utfordringer og forutsetninger

Abstract

Byggenæringen har de siste tiårene vært preget lav og synkende produktivitet som har ledet til et ønske om en standardisert detaljprosjekteringsfase. Det eksisterer per dags dato lite forskning og ingen fasitsvar for hvordan dette bør gjøres. Statsbygg, som leder flere av landets største og viktigste byggeprosjekter, har bidratt med nyskapende løsninger med stor satsning på FoU og har derfor tatt på seg en sentral rolle i utviklingen av en standardisert detaljprosjekteringsfase. I denne oppgaven er det derfor sett nærmere på hvilket potensial som ligger i det å standardisere detaljprosjekteringsfasen i byggeprosjekter. Det ble for å besvare studiets problemstilling utarbeidet tre forskningsspørsmål som har tatt for seg muligheter, utfordringer og forutsetninger ved en standardisert inndeling av detaljprosjekteringsfasen. For å besvare oppgavens forskningsspørsmål ble det gjennomført et kvalitativt studie og et casestudium av Statsbygg sitt prosjekt LVB, med innhenting av data ved litteraturstudie, intervjuer og dokumentstudier av caseprosjektet. Videre er studiet avgrenset til store og komplekse offentlig byggeprosjekter. Studiet identifiserer at standardisering av detaljprosjekteringsfasen blant annet muliggjør mer effektive prosesser og bedre måloppnåelse, samt at det legger til rette for bedre prosjektering og forbedrer flyt. Samtidig blir en rekke utfordringer avdekket, deriblant motstand mot endring, organisering av utviklingsarbeid og erfaringsoverføring, samt at det er utfordrende å implementere standarder. Videre identifiserer studiet flere forutsetninger; blant annet at standarden i seg selv og prosjektet legger til rette for god implementering, at det blir satt fokus på inkludering og samarbeid, samt tilrettelagt for tidlig involvering. Det er på grunnlag av oppgavens funn utviklet et rammeverk som presenterer hvordan en på en hensiktsmessig måte kan standardisere detaljprosjekteringsfasen. I oppgaven konkluderes det med muligheter som må utnyttes, utfordringer som må håndteres og forutsetninger det må tilrettelegges for slik at en kan hente ut potensiale ved en standardisering av detaljprosjekteringsfasen. Oppgaven bidrar med ny innsikt i hvordan detaljprosjekteringsfasen kan og bør standardiseres. Videre er det utarbeidede rammeverket et bidrag til eksisterende forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Vi oppfordrer til videre forskning rundt standardisering av detaljprosjekteringsfasen, ettersom det vil være verdifullt for byggenæringen i fremtiden.

For the last decade, the construction industry has been characterized by low and declining productivity, which has led to a desire to standardize the detailed design phase. As of today, there is little or no existing research, in addition to no definite answer to how it should be done. Statsbygg, which leads several of Norway’s largest and most important construction projects, has contributed with innovative solutions by a large investment in research and development work. Therefore, Statsbygg has taken on a central role in the development of a standardized detailed design phase. This thesis has therefore taken a closer look at the potential that lies within standardizing the detailed design phase in construction projects. To answer the problem statement, three research questions have been developed to address the opportunities, the challenges and the prerequisites for a standardized division of the detailed design phase. To answer these research questions, a qualitative study and a case study of Statsbygg’s project LVB were carried out with data obtained from literature studies, interviews and document studies of the case project. Furthermore, the study is delimited to large and complex public construction projects. The data obtained from the research identifies that the standardization of the detailed design phase enables more efficient processes and a better achievement, in addition to facilitating better design and improving the flow. Simultaneously, challenges were exposed, such as resistance to change, organizing development work and transfer of experience, in addition to it being difficult implementing standards. Further on, the research identifies prerequisites such as that the standardization itself and the project should facilitate decent implementation, that there is an ongoing focus on inclusion and collaborations, in addition to facilitating early involvement. Based on the findings, a framework has been developed which presents how one can standardize the detailed design phase in an appropriate way. The thesis concludes with opportunities that must be exploited, challenges that must be handled and prerequisites that must be arranged in a way so that the potential can be extracted from the standardization of the detailed design phase. The findings bring a new look at how the detailed design phase can and should be standardized. Furthermore, the framework presented, is a contribution to the existing research, both nationally and internationally. We encourage further research on the standardization of the detailed design phase as it will be of value for the future of the construction industry.