Hogstføringens betydning for angrep fra gransnutebillen (Hylobius abietis)

Abstract

For å drive en bærekraftig forvaltning av skogressursene er foryngelse av hogstfelt en forutsetning. Foryngelse av gran (Picea abies) skjer i all hovedsak av utplanting av kulturplanter. Granplantene kan ha høy dødelighet de første leveårene, og en av hovedårsakene til det er gransnutebiller (Hylobius abietis). Snutebillene tiltrekkes av ferske stubber, og ferske hogstflater er utmerkede utviklingsområder for billene. Snutebillene gjør næringsgnag på plantene, og konsekvensene er at plantene svekkes og mange av dem dør. Dette gir økonomiske tap for skogeiere med økte utgifter til suppleringsplantung og økt omløpstid på skog-bestandet. Mye avvirkning i samme område bidrar til å bygge opp store populasjoner av snutebiller, og store populasjoner vil kunne by på utfordringer for foryngelse av plantefeltene. Formålet med denne studien var å se på om hogstføringen i området rundt et plantefelt kan ha en påvirkning på skadeomfanget fra snutebillene. Det ble gjort registeringer på 50 plantefelt fordelt på henholdsvis 25 plantefelt hver av to eiendommer med noe ulik avvirkningspraksis, og store forskjeller i skadeomfang av snutebiller. For hvert plantefelt ble det laget buffersoner med radius på henholdsvis 500, 1000, 1500, 2000, 2500 & 3000 meter. All avvirkning de siste 4 årene før avvirkning av plantefeltene ble filtrert ut i buffersonene. Samt kun avvirkning for 1-2 år, 2-3 år og 3-4 år før plantefeltene ble avvirket. Med dette ble effekten av omkringliggende hogstareal analysert opp mot prosentandel snutebilledrepte planter, og prosentandel snutebillegnagde planter for de 24 ulike kombinasjonene av buffersonearealer og hogstsår. Det viste seg at sannsynligheten for dødelighet av planter økte med økende størrelse på hogstarealet i områdene rundt plantefeltet. For snutebillegnag var det motsatt, altså at jo større hogstarealet i området rundt plantefeltet var, jo mindre gnagskader var det. Eiendommene hver for seg hadde store forskjeller i andel døde planter forårsaket av snutebiller. Eiendommen der det avvirkes mest i samme område innenfor samme tidsperiode som hadde størst skadeomfang, mens eiendommen som sprer avvirkningen med større avstander hadde betydelig mindre snutebilleskader.

Regeneration of clear-cut forest is a precondition of a sustainable forest managment. Norway spruce (Picea abies) is usually regenerated through afforestation of cultivated norway spruce plants. Their death rate may be high, and one of the main reasons for this is pine weevil (Hylobius abietis). These pine weevils are attracted to fresh stumps on fresh clear-cuts, and therefore clear-cuts are suitable habitats for is therefore fresh clear-cuts. The pine weevils are chafing for nutrients on the young spruce plants, and the consequences is usually death or severe weakening. This in turn generates economical consequences for land owner, with increased costs towards supliment in afforestation and longer forest cycle. High activity in clear-cuts over relatively small areas creates big populations of pine weevil, and this may in turn create problems in forest regeneration after clear-cuts. The purpose of this study was to investigate if the clear-cut activity in the vicinity of selected clear-cuts increased the amplitude of damage on young norway spruce plants done by pine weevil. I registered in total 50 clearcuts with aforestation divided in to 2 properties with different forest managment strategies, and therefore big differences in amplitude of damage done by beetles. For each regenerated clear-cut I made buffers on respectively 500, 1000, 1500, 2500 and 3000 meters. All clear-cut activity the last 4 years before selected clear-cut was filtered from the buffers. In addition clear-cut activity for 1-2 years, 2-3 years and 3-4 years before selected clear-cuts. With this I measured the effect of area of clear-cuts towards proportions of destroyed Norway Spruce by pine weevils and proportions of damaged Norway Spruce for the 24 different combinations of buffer area and clear-cut year. The likelihood of destroyed Norway Spruce increased with increased size of clear-cuts in the vicinty of the selected area of clear cut. For only damage done by pine weevils it was the opposite, with decreased damge with increased size of clear-cuts in the vicinty of the selected area of clear cut. The propoerties isolated had big differences in proportion destroyed plants by pine weevil. The property which had the highest activity within the same area and period had the biggest amplitude of damage, while the property that disperse the clear-cut acitivity with greater distances had considerable lower amplitude of damages on young Norway Spruce done by pine weevil.