Sammenhengen mellom selvrapportert helse og tilgang til grønne områder blant voksne i Agder : en tverrsnittstudie med bruk av GIS

Abstract

Bakgrunn: En rekke ulike faktorer i nærmiljøet der vi bor kan potensielt kan påvirke helsen vår. Grønne områder er en slik faktor. En stor mengde litteratur peker i retningen av at grønne områder kan være positivt for både vår fysiske og mentale helse. Mye av denne forskningen er imidlertid fra andre land enn Norge, og det er et behov for å undersøke det helsefremmende potensialet til grønne områder nærmere i en norsk kontekst. Formål: Hovedformålet med denne oppgaven er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom selvrapportert helse og grønne områder i Norge, med innbyggerne i Agder som utgangspunkt. I tillegg er det et formål å undersøke om ulike målemetoder, herunder subjektiv og objektiv tilgang til grønne områder, påvirker selvrapportert helse ulikt. Det er også et formål å undersøke om det er en forskjell mellom menn og kvinner. Å få mer kunnskap om slike sammenhenger kan bidra til en økt forståelse av hvilke nærmiljøfaktorer det skal fokuseres på når vi planlegger for helsefremmende lokalsamfunn. Metode: Studiedesignet for masteroppgaven er tverrsnittstudie. Det ble innhentet spørreskjemadata fra Folkehelseundersøkelsen i Agder, med et utvalgt bestående av voksne over 18 år. Spørreskjemadata ble koblet til data generert ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS), som viste grønne områder i deltakernes nærmiljø. For å undersøke eventuelle sammenhenger ble det benyttet multinominal logistisk regresjonsanalyse. Hovedfunn: Resultatene viser at det er en positiv sammenheng mellom selvrapportert helse og tilgang til grønne områder blant voksne i Agder. Jo bedre rapportert subjektiv tilgang til grønne områder, desto høyere odds for å rapportere om god selvrapportert helse. Sammenhengen vedvarer etter å ha justert for potensielle konfundere. Resultatene viser videre at god subjektiv tilgang er viktigere for selvrapportert helse enn objektivt målt tilgang. Stratifiserte analyser for kjønn viser at menn har større odds for å rapportere om god helse ved god subjektiv tilgang til grønne områder, sammenlignet med kvinner. Konklusjon: Resultatene i denne masteroppgaven tilsier at tilgang til grønne områder potensielt kan være positivt for selvrapportert helse blant innbyggerne i Agder, og dermed fungere som en helsefremmende faktor i nærmiljøet. Dette gjelder spesielt når den subjektive tilgangen oppleves som god. Oppgaven diskuterer mulige mekanismer for disse sammenhengene, og peker på et behov for ytterligere kunnskap.

Background: A number of different factors in the local environment can potentially affect our health. Green spaces can be one such factor. A large amount of literature points in the direction that green spaces can be positive for both our physical and mental health. However, much of this research is from countries other than Norway, and there a need to investigate the health promotion potential of green spaces in more detail, in a Norwegian context. Purpose: The main purpose of this thesis is to gain increased knowledge about the possible associations between self-reported health and green spaces in Norway. In addition, the purpose is to investigate whether different measurement methods, including subjective and objective access to green spaces, affect self-reported health differently. There is also a purpose to investigate the differences between men and women. Methodology: This thesis is a cross-sectional study using data from Folkehelseinstituttet in Norway. Questionnaire data were obtained from Folkehelseundersøkelsen (Public Health Survey) in Agder, and the sample consisted of adults aged 18 and older. These questionnaire data were combined with objective data generated from Geographic Information Systems (GIS). In order to answer a possible relationship between self-reported health and green spaces, multinominal logistic regression analysis were used. Main findings: The results show a positive association between self-reported health and access to green spaces among adults in Agder. The results indicate further that the better access the participants had to green spaces, the better was the self-reported health. The results persist after adjusting for potential confounders. Moreover, the results show that good subjective access to green spaces is more important for self-reported health than objectively measured access. Stratified analysis of gender further show that men are more likely to report good health with good subjective access to green spaces, compared to women. Conclusion: The results in this master thesis indicate that access to green spaces is potentially positive for self-reported health among the inhabitants of Agder, and thus function as a health promoting factor in the local environment. The odds for reporting good health are higher when the subjective access to green spaces is experienced as good, compared to objectively measured access. The thesis discusses possible mechanisms for the associations and points towards a need for more knowledge about the possible mechanisms behind these associations.