«Liker du ikke å liksom kunne bruke deg selv?» : broer mellom naturfaglige og relasjonelle erfaringer i fenomenbasert naturfagundervisning

Abstract

Gjennom deltakelse i fenomenbaserte undervisningstimer ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, har jeg erfart at relasjonene mellom meg selv og medstudentene mine har blitt styrket. Dette har gjort meg interessert i å undersøke hvilke sammenhenger som finnes mellom fenomenbasert naturfagundervisning og relasjonsbygging mellom elever. I litteraturen om fenomenbasert naturfagundervisning drøftes undervisningens sosiale aspekter sjelden. Ettersom den overordnede delen av læreplanen (Fagfornyelsen) er tydelig på at faglig og sosial læring ikke kan isoleres fra hverandre, vil jeg utforske følgende forskningsspørsmål: Hvilke muligheter og hindringer gir fenomenbasert undervisning for relasjonsbygging mellom elever i naturfag?

Studien tok form som en kvalitativ enkeltcase-studie hvor jeg observerte fenomenbasert naturfagundervisning i en åttendeklasse i Steinerskolen og gjennomførte intervjuer med naturfaglæreren og fokusgruppeintervjuer med elever. Tematisk innholdsanalyse og vesensanalyse er utført av det empiriske materiale. I innhentingen av materialet og i analysearbeidet har jeg tatt metodiske valg som har vært inspirert av fenomenologiske forskningsmetoder.

Funnene viser at fenomenbasert undervisning gir rike muligheter for relasjonsbygging mellom elever i naturfag ved å åpne for at elevene kan ta del i en undervisningsdialog, utvikle sosial kompetanse og ta del i et faglig fellesskap. Samtidig finner jeg at enkelte elever ikke trer frem for hverandre under fenomenbasert naturfagundervisning, noe som hindrer relasjonsbyggingen. Videre finner jeg at elevenes mot er avgjørende for både mulighetene og hindringene som fenomenbasert naturfagundervisning gir for relasjonsbygging mellom elever. Læreren har ansvar for å fremme elevenes mot, og funnene fra denne studien viser at naturfaglæreren kan gjøre dette gjennom å være en imøtekommende, eksemplarisk og tydelig klasseleder som tilrettelegger for at elevene kan føle seg sett og anerkjent gjennom responsene de får på ytringene sine.

Participation in phenomenon-based science classes at the Norwegian University of Life Sciences strengthened the relationships between myself and my fellow students. This made me interested in the connections between phenomenon-based science teaching and interpersonal relationships. In the literature on phenomenon-based science education, social interaction is rarely discussed. Since the overarching part of the curriculum (“Fagfornyelsen”) emphasizes that academic and social learning cannot be isolated from each other, I have explored the following research question: What opportunities and obstacles do phenomenonbased education provide for relationship building between science students? I did a qualitative single-case study where I observed phenomenon-based science teaching at the eighth grade of a Rudolf Steiner school. I also conducted interviews with the science teacher and focus group interviews with students. Thematic content analysis and essence analysis was performed. Both in obtaining the empirical material and in the analysis, I have been inspired by phenomenological research methods. The study shows that phenomenon-based science education provides rich opportunities for relationship building between students by making the students take part in a scientific dialogue, develop social competence, and take part in a scientific community. I also find that some students are prevented from expressing themselves during phenomenon-based science education, which hinders relationship building. Further, I find that the students' courage to express themselves plays a part in both the opportunities and the obstacle. The teacher is responsible for promoting students' courage to express themselves, and the findings from this study show that the science teacher can do this by being an encouraging and clear leader. As a facilitator, the teacher should make sure the students feel that they are being seen when they express themselves.