| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den til enhver tid gjeldende definisjonen av helse er retningsgivende for hvordan
man forstår helsebegrepet. Den gir både individuelle og samfunnsmessige føringer for hvordan
man fortolker og handler i for hold til hva som skal til for å oppnå god helse. Det er svært mange
innfallsvinkler til å forstå helse. I folkehelsearbeid er det vanlig å benytte begrepene
helsefremmendearbeid, og sykdomsforebyggende arbeid. Det sykdomsforebyggende arbeid
handler om å hindre sykdom, skade og tidlig død, mens det helsefremmende arbeid handler om å
fremme folks helse, samt bidra til at det blir en positiv ressurs i hverdagslivet. Det kan være
samfunnsmessige, miljømessige, kulturelle, sosiale og individuelle påvirkningsfaktorer for god
eller dårlig helseutvikling. I det helsefremmende arbeidet er brukermedvirkning en viktig faktor.
Ideen bak det helsefremmende arbeid, er tanken om at den enkelte og lokalsamfunnet må ha
makt og kontroll over helsen. På tross av myndighetenes vektlegging av brukermedvirkning er
det lite kunnskap om hvordan barn og unge forstår helse.
Formål: Målet med oppgaven har derfor vært å få dypere innsikt i barns forståelse av
helsebegrepet. Studiens problemstilling er: «Hvordan betrakter et utvalg barn helsebegrepet, og
hvilke faktorer vektlegger de som betydningsfulle for god eller dårlig helse?». Studien er ment
som et bidrag til å tilkjenne barn eiendomsrett og definisjonsmakt over egen helse. Jeg tenker i
tillegg at studien kan være til nytte for kommunikasjon. God kommunikasjon krever at man har
innsikt i hverandres tanker, forestillinger og verdier, noe som er viktige elementer i det
helsefremmende arbeidet.
Metode: Det er benyttet en kvalitativ tilnærming i denne studien basert på et fenomenologiskhermeneutisk
design. Individuelle intervju basert på en strukturert intervjuguide ble gjennomført
med syv barn mellom 11 og 13 år, hvorav fire var gutter. Materialet ble transkribert og analysert
ved hjelp av systematisk tekstkondensering.
Resultater: Ut ifra undersøkelsen viser hovedfunnene at barnas helsebilder var sterkt påvirket av
samfunnet de var en del av. Hovedfunnet var at barna så på livsstilsfaktorene «riktig kost» og «tilstrekkelig mosjon», som de viktigste faktorer for god helse. Utover dette så de gjennom
refleksjoner underveis i intervjuet, at det var mange faktorer som til sammen bidro til god
helseutvikling. Blant annet mente de at familie og nære venner bidro til å fremme en god psykisk
helse. Likeså var det viktig å kunne utvikle et godt selvbilde, og kunne være glad i og trygg på
seg selv. Barna så også at ytre miljøfaktorer som tilgang til natur og friluftsliv var viktig. De så
også at samfunnsfaktorer som for eksempel skole, reklame og politikk, påvirket deres helse.
Konklusjon: Det kan se ut som at samfunnets helseopplysning og folkehelsekampanjer legger
stor vekt på risiko, beskyttelse og forsakelse for å bevare en god helse. Ved å fokusere for mye
på dette kan det bidra til å utvikle et «risikosamfunn» der man ser på helsens farer, og i liten grad
ser på helsens gleder. Barn tar raskt til seg kunnskapen som er rådende i samfunnet. De kan få en
snever forståelse av hva som skaper helse, om det i samfunnet legges et for stort fokus på den
fysiske helsen. De kan og utvikle dårlig samvittighet for det de ikke mestrer, og det kan lett
oppstå sosial ulikhet i helse. I fremtidige helsekampanjer bør en også fokusere på faktorer for
kilder til helse, utover ivaretagelse av den fysiske helsen. Med dette kan man bidra til å utvikle
en forståelse av at helse handler om mer enn en «korrekt kropp» eller en «rett livsstil». Barna
trenger å oppleve stolthet, glede og trivsel. Barna trenger å se at helsen er et blandet regnskap,
med aksept for det ufullkomne. Med det kan man bidra til å bygge selvtillit, skape optimisme og
styrke tåleevnen, og med det et rausere samfunn.
Background: The current definition of health is not static, but normative for how to understand
the issue of health and our perception of it. The current definition reveals both individual and
social guidelines regarding how to interpret and act in order to achieve good health. There are
several approaches in order to understand the concept of health. Preventive work as well as
promotional work is relevant in the science of public health. The preventive work shall prevent
illnesses/diseases, injury and early death, while the promotional work relates to how we can
promote and improve people’s health and how we can contribute in order to forward positive
resources in their everyday life. There are both social, environmental as well cultural elements
relevant for the development of good or bad health. In the promotional work the individuals’
interaction and participation is an important factor. The thoughts behind the promotional work is
the idea that the individual as well as the local society should be in control of health. Despite the
fact that the authorities are emphasizing the interaction of the individuals, there are little
knowledge today of how children and young people are able to perceive the concept of health.
Purpose: The purpose of this study for me has been a deepening in children’s understanding of
the concept of health. The issue of the study is: How does a selection of children consider the
concept of health and which factors do they consider essential and important for good or bad
health. The study is meant to be a contribution in order to reveal the children‘s rights and their
own possibility of making definitions regarding this concept. In addition, I think the study may
be valuable for communication. Communication demands insight in each other’s thoughts,
imaginations, perceptions and values, which are important elements in health promotional work.
Method: The approach of the study is grounded on a qualitative method based on
phenomenologic- hermeneutic design. Individual interviews derived from a structural interview
guide was performed amongst children aging between 11 and 13 years - whereof 4 of them were
boys. The material was transcribed and analyzed using systematic text condensation.
Results: The result of the study reveals the conclusion that children’s conception of health is
strongly influenced by the society they are part of. The main result regarding promotional health was that the children considered the life style issues - such as healthy diet and sufficient exercise
were the most important factors in order to obtain good health. During the interviews, the
children in addition made their reflections concluding that there were several other factors,
which contributed to the development of good health. They emphasized the importance of good
family relations and close friends as essential elements to achieve good mental health. They also
found it important to have a good picture of yourself as person, in order to be happy and selfconfident.
The children considered environmental factors such as the opportunity to have access
to nature and outdoor life important. Social factors implying school, commercials as well as
politics, also affected their health.
Conclusion: It may appear that social information of health and health campaigns emphasize too
much on risks, protection and renunciation in order to promote good health. Emphasizing too
much on these issues may contribute to developing “a society of risks”, in which one focuses
more on the risky sides - and less on the bright sides. Children easily adapt the mainstream
knowledge in society. They might get inadequate understanding of what creates health if society
focuses too much on the physical side of health. These children will be exposed to developing
bad conscience for what they do not master, and that can easily result in social imbalance. In
future health campaigns, one should also focus on factors such as the sources of health being
factors regarding issues beyond the physical part. This one can concentrate on developing the
understanding that health encompasses more than a “perfect body” or “correct life style».
Children need to experience that health is a mixed account, with a need for acceptance of the
imperfect. Accordingly, one might contribute to promote the children’s self-confidence,
optimism and strengthen their general ability to endure. Thereby we will have a more generous
society | nb_NO |
