Jakt på svalbardrein : kompenseres lokalt høyt jakttrykk gjennom innvandring?

Abstract

Kunnskap om områdebruk hos høstede bestander er nødvendig for å sikre forvaltning på riktig romlig skala. Et viktig forvaltningsspørsmål er hvor store områder som bærer belastningen av lokalt høyt jakttrykk. I henhold til det overordnede miljømålet for svalbardrein skal hverken bestandsstørrelse eller alders- og kjønnsfordeling i bestanden endres som følge av jakt. Formålet med dette studiet er å undersøke om lokalt høyt jaktuttak i Colesdalen blir kompensert gjennom innvandring fra lavintensitets jaktområdet Reindalen og jaktfritt område, men også spesielt om skjev avskytning mot bukk kompenseres gjennom høyere innvandring av bukk enn simle. Undersøkelser er basert på romlige data bestående av 25 år med bestandsregistreringer om høsten før jakt (av både merkede og umerkede dyr), samt fellingsstatistikk. Forflytningen av merkede dyr fra en høst til neste ble antatt å representere forflytningsraten mellom områdene, under antagelsen at de merkede dyrene er et tilfeldig utvalg av den ikke-merkede bestanden. Kernel-metoden ble brukt på fellingslokaliteter for å finne romlige ulikheter i jakttrykk. Om dyr forflyttet seg til områder med høyere jakttrykk mellom år, ble studert ved parvis t-test der inngangsdata var jakttrykk ved individers posisjoner i ulike år. Ved bruk av digitale forvaltningsområdekart, ble det identifisert om merkede dyr byttet område mellom år. Årlig kompensasjonsgrad ble beregnet ut fra årlig avskytning i Colesdalen og netto flyt inn. Om forflytningen var aldersavhengig, ble undersøkt med kjikvadrat-test, hvor antall individer som forflyttet seg per aldersklasse ble sammenliknet med aldersfordelingen i bestanden. Tetthetsavhengighet i forflytningen ble testet ved lineær regresjon, hvor årlig forflytning ble testet mot endring i bestandsstørrelse.

Jeg fant at det var høyest jakttrykk ved kysten i Colesdalen (enkelt tilgang med båt) og lavere jakttrykk i Reindalen (jegere ankommer til fots). Det foregikk signifikant kompensasjon hos begge kjønn av svalbardrein, med netto flyt av dyr til Colesdalen. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for simler var på 11% og for bukker 10%, dvs. at for hvert 10. skutte dyr vandret det i snitt ett dyr inn i Colesdalen. Det var høyere netto flyt av bukk enn simle til Colesdalen, hvor unge bukker var overrepresentert. Forflytningen var negativ tetthetsavhengig, med økt forflytning ved bestandsnedgang. Kompensasjon og tetthetsavhengighet var derimot avhengig av få enkeltår tidlig i studiet. Mitt studium er det første som viser at forflytning til Colesdalen delvis kompenserer for jaktuttaket, noe som tyder på at det foregår kilde-sluk dynamikk (eng: source-sink), hvor det jaktfrie området og Reindalen (lavt jakttrykk) fungerer som en kildebestand for Colesdalen (høyt jakttrykk), som fungerer som en sluk. Mine funn viser også at forflytningen ikke gir en jevn årlig kompensasjon, men at enkeltårene med stor forflytning, trolig tilknyttet bakkeisingsperioder, gir kompensasjon over mange år. For forvaltningen betyr dette at bestanden i Colesdalen med lokalt høyt jakttrykk er noe mindre utsatt for overhøsting, da den inngår i kilde-sluk dynamikk, men det må påpekes at graden av kompensasjon er lav. Det betyr videre at forvaltningen ikke kan regne med en fast årlig kompensasjonsgrad ved fastsetting av kvoter.

Knowledge of dispersal patterns of harvested populations is necessary to ensure management at correct spatial scales. To achieve this, it is important to take into account the size of the area affected by locally high hunting pressure. The management goal for Svalbard reindeer states that neither the population size, nor the age and sex distribution should be altered due to harvest. This study aims to investigate whether locally high harvest rates in Colesdalen are compensated through immigration from Reindalen (low hunting intensity) and hunting-free area, and to determine if the biased harvest offtake towards males is compensated though higher immigration of males than females. This was investigated using spatial data with 25 years of population census in the autumn before hunting (of both marked and unmarked animals), and hunting statistics. The movement of marked animals from one autumn to the next was assumed to represent the migration rate between the areas, based on the assumption that the marked individuals are a random selection of the non-marked population. The kernel method was used at hunter kill sites to understand spatial variation in hunting pressure. To determine if animals moved to areas with higher hunting pressure between years, t-tests were used. The dispersal pattern was found by identifying whether marked individuals changed management area between years. The annual degree of compensation was calculated using the net immigration into Colesdalen and the annual harvest offtake. Age dependence in the migration was studied using a quisquared test, comparing number of movements within each age class with the age distribution of the population. Finally, density dependence in the migration was investigated using linear regression, where the proportion of annual migration was tested against changes in population size. I found that hunting pressure was highest along the coast in Colesdalen (easy access by boat), and lower in Reindalen (hunters mainly arrive by foot). For both sexes of reindeer,significant compensation occurred, with a net flow of animals to Colesdalen. The average compensation degree for females was 11%, and 10% for males. There was a higher net flow of males than females, where young males were overrepresented. The dispersal was negative density dependent, with high movement associated with population declines. Both compensation and density dependence were contingent on a few years early in the study period. My study is the first to demonstrate that flow to Colesdalen partially compensates for harvest offtake. This indicates the presence of source-sink dynamics, with the hunting-free area and Reindalen functioning as source populations for Colesdalen, which acts as a sink. My findings also show that there are large variations in annual compensation, where a few individual years provide compensation over a longer period. Management implications are that the population in Colesdalen with high hunting pressure, is less exposed to over-harvesting than the population would be without compensation. At the same time, managers cannot expect an even degree of annual compensation when setting quotas. However, it must be pointed out that the degree of compensation is low.