A snapshot of restored bogs in Southeastern Norway : short term vegetation change after rewetting of ombrotrophic mires

Abstract

Drained peatlands are affected by altered hydrological conditions. Rewetting by ditch blocking and deforestation is conducted to improve ecological conditions of drained peatlands. This study maps the vegetation communities and frequency of specific species in drained, rewetted and pristine ombrotrophic bogs in SE Norway, in addition to differences in species frequencies with distance to ditches. The aim was to evaluate the short-term response one to five years after rewetting of bogs. Data were collected by registering species with a point-intercept method along 250 cm long “species lines” placed perpendicular every 10th m along transects of various lengths, crossing drainage ditches where relevant. A non-metric multidimensional scaling (NMDS) indicated differences among the species communities, where drained and rewetted sites were more similar to each other than pristine ones. The species Calluna vulgaris, Pleurozium schreberi, Trichophorum cespitosum and Sphagnum spp contributed most to the differences among the treatments observed in the NMDS. C. vulgaris was the only single species that had a significantly lower frequency in rewetted than in drained sites, and thereby resembled the frequency in pristine sites. The frequency of Sphagnum spp increased with distance to the ditch in both drained and rewetted sites, with no significant differences between the treatments. The results suggest that restoration efforts have not yet achieved reversing the overall species composition towards a pristine community, although the lower frequency of the heather C. vulgaris in rewetted sites indicated a response to rewetting. C. vulgaris is suggested to be an indicator species when monitoring the development of rewetted bogs in Norway.

En konsekvens av grøfting av myrer er endrede hydrologiske forhold. Restaurering i form av avskoging og tetting av grøfter kan utføres for å forbedre den økologiske tilstanden av grøftede myrer. Denne studien undersøker plantesamfunnene og frekvensen av enkeltarter i grøftet, restaurert og uberørte ombrotrofe myrer i Sørøst-Norge, i tillegg til å studere forskjeller i artsfrekvens med hensyn til avstand til nærmeste grøft. Målet med studien var å evaluere korttidsresponsen for vegetasjon, ett til fem år etter myrrestaurering. Data ble samlet inn ved bruk av pin-punkt langs en 250 cm lang «artslinje», plassert hver tiende meter langs transekter. Transektene varierte i lengde, og for myrer med åpne eller tettede grøfter, ble de plassert vinkelrett på grøftene. En ikke-metrisk multidimensjonal skalering (NMDS) indikerte forskjeller mellom artssamfunnene, hvor grøftet og restaurerte lokaliteter hadde større likheter med hverandre enn de uberørte lokalitetene. Artene som bidro til de største forskjellene mellom de tre kategoriene var Calluna vulgaris, Pleurozium schreberi, Trichophorum cespitosum og Sphagnum spp. C. vulgaris var den eneste arten med signifikant lavere frekvens i restaurerte enn i drenerte lokaliteter, tilsvarende frekvensen i uberørte lokaliteter. Sphagnum spp var den eneste arten som økte i frekvens med avstand til nærmeste grøft i både drenerte og restaurerte lokaliteter, men hadde ikke signifikante forskjeller mellom behandlingene. Resultatene indikerer at restaurering ikke har reversert det samlede plantesamfunnet i drenerte myrer til å tilsvare samfunn i uberørte myrer enda, til tross for at frekvensen av C. vulgaris tydet på at restaurering har hatt noe effekt. C. vulgaris foreslås å være en indikatorart ved overvåking av utvikling av restaurerte myrer i Norge.