Medvirkningens innvirkning på konflikt sent i planprosesser : en casestudie av Sandakerveien 113-119

Abstract

Ved utviklingen til dagens plan- og bygningslov (PBL) har det vært økende fokus på medvirkning. Selv med prosesser som sikrer medvirkning, og forarbeider som gir utstrakte muligheter til å skjønnsmessig vurdere tiltak utover minstekravene, forekommer det likevel tilfeller med interessekonflikter sent i planprosesser. Med bakgrunn i dette er oppgavens problemstilling: Hvorfor dukker det opp konflikter sent i planprosessen, selv med PBLs minstekrav til medvirkningsprosesser? For å finne fram til dette har utgangspunktet vært en casestudie av Sandakerveien 113-119 i Nydalen i Oslo kommune. Det er benyttet kvalitative metoder for innsamling av kvalitativ empiri, disse har vært dokumentanalyse og semistrukturerte intervjuer. Analysen har tatt utgangspunkt i 3 hypoteser baserende på gjengående utfordringer tilknyttet medvirkningspraksis avdekket i tidligere forskning. Temaene her er hva de ulike aktørene legger i begrepet medvirkning, medvirkning etter og utover minstekravene, samt tidspunkt og informasjonsgrunnlaget. Videre diskusjon av dette materialet har blant annet tatt utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, herunder Arnsteins medvirkningsstige, kommunikasjonsformer, og Fungs medvirkningskube. Ved analysen avdekkes det at de ulike aktørene i caset har ulikt syn på hva medvirkning skal innebefatte, hvorav de profesjonelle legger seg på informasjon og konsultasjon, mens det fra innbyggerperspektiv også er ønskelig med dialog og i tilfeller dagsordensetting. Videre har det i casets første fase kun benyttet seg av minstekravene til medvirkning, men ved andre fase benyttes tiltak utover disse. Medvirkningen kan sies å ha kommet for sent, da planforslaget nærmest var klar å oversendes til politisk behandling, men i realiteten blitt startet på nytt grunnet et innbyggerforslag resulterende i en bestilling fra byrådet om planalternativ med stor park. Det vil være flere faktorer som virker inn på konflikter i en planprosess, men i tilknytning til samhandling/medvirkning som potensielle drivere har det vist seg å være tilknyttet ulike aktørers ulike forståelse til hva medvirkning innebærer, særlig til når medvirkningen kommer, samt hva slags form for kommunikasjon denne bærer.

In the development of the current Planning and Building Act (PBL), there has been an increasing focus on public participation. Even with processes securing public participation, and preparatory work that provides extensive opportunities to assess measures exceeding the minimum legal requirements, there are still occurring cases of conflict of interest late in planning processes. With this backdrop, the thesis’ formulation is: Why does conflicts occur late in the planning process, even with PBLs minimum requirements for public participation processes? To assess this problem, I have used Sandakerveien 113-119 in Nydalen in Oslo municipality as a case for a case study. Qualitative methods have been used in sampling qualitative empirical data, using document analysis and semi-structured interviews. The analysis is based on 3 hypotheses based on repeating challenges tied to public participation practice revealed in previous research. These topics has been tied to what various actors put into the concept public participation, public participation following and exceeding the legal requirements, as well as when it occurs and the information base. Further discussion of this material will be based on the theoretical framework of this thesis, among these are Arnstein’s participation ladder, forms of communication, and the participation cube developed by Fung. The analysis reveals that the various actors in the case have different views on what participation should include, of which the professionals’ places it at information and consultation, while from a citizen perspective it is also desirable with dialogue and in cases agenda setting. Furthermore, in the first phase, only the legal requirements are applied, while in the second phase measures exceeding these legal requirements are being used. The public participation in the studied case has come at a late stage, as the planning proposal was almost ready being submitted for political consideration, but in reality being restarted due to a citizen proposal resulting in an order from the city council for a plan alternative with a large park. There will be several factors that affect conflicts in a planning process, but in connection with social interaction/public participation as potential drivers, it has been shown to be associated with various actors' different understanding of what participation entails, especially when participation comes, and what type of communication this carries.