Betydningen av ungdomsklubb : en kvalitativ studie av ungdom og ungdomsarbeidere på ungdomsklubb i Asker kommune

Abstract

Bakgrunn: Ungdomstiden er en viktig periode for utvikling og helse, hvor grunnlaget for fremtiden legges (Due et al., 2011; Sawyer et al., 2012). Norske myndigheter ønsker å styrke tidlig innsats hos barn og unge for å fremme livskvaliteten og legge til rette for gode oppvekstmiljøer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Fritids- og ungdomsklubber blir trukket frem som en viktig arena for å fremme trivsel, helse og livskvalitet for unge (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015, 2019). Kunnskapen om fritidsklubber som en arena i folkehelsearbeidet og hvilken betydning slike tilbud har for ungdom som deltar er begrenset, både i norsk og skandinavisk sammenheng. Hensikt: Formålet med denne studien er å undersøke hvilken verdi ungdomsklubb har for ungdommer. Jeg ønsker å utforske hvilke forhold ved på ungdomsklubb som er av betydning for unge selv og hvordan dette kan ha betydning for de unges livskvalitet og helse. I tillegg ser jeg på hvordan ungdomsklubb kan være helsefremmende for ungdom. Det ønskes å få bedre innsikt og kunnskap om betydningen av en ungdomsklubb som en fritidsarena og åpen møteplass og hvordan deltakelse og inkludering i slike tilbud oppleves av ungdommene. Videre vil jeg få innsikt i hvordan ungdomsarbeiderne på klubben arbeider og ser på sin rolle på klubben. Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført to semistrukturerte individuelle intervjuer med ungdomsarbeidere på klubben og to fokusgruppeintervjuer med ungdommer. Utvalget består av to ungdomsarbeidere og syv ungdommer som er på klubb hver uke (13-15 år). Datamaterialet ble analysert gjennom tematisk analyse. Resultater: Det analyserte datamaterialet resulterte i tre hovedtemaer med undertemaer. Ungdommene opplever klubben som et trygt sted å være med trygge rammer, de opplever klubben som et «andre hjem», med voksene som bryr seg og forstår dem. Klubben er et sted å være bra nok, hvor ungdommene opplever å få støtte til å utvikle interesser, bli inkludert og anerkjent. Ungdommene opplever klubben som et fristed å være sammen med venner, hvor de har et stort utvalg av aktiviteter. Konklusjon: Denne studien viser at det er viktig for ungdommene å ha et fristed med trygge voksne og et stort utvalg av aktiviteter, hvor ungdommene kan utforske interesser og være med venner. I tillegg viser studien at dette igjen har en positiv betydning for ungdommens livskvalitet og helse. Ungdomsarbeiderne ser på sin rolle som tilretteleggere for ungdommene. Ungdomsklubbene som er undersøkt kan være helsefremmende for ungdommene, og det er viktig at kommunen tilrettelegger for et slikt tilbud.

Background: Adolescence is an important stage in life, in terms of development and health when the foundations of the future are laid (Due et al., 2011; Sawyer et al., 2012). The Norwegian authorities wish to step up early efforts to promote quality of life and facilitate good upbringing environments (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Leisure and youth clubs are presented as an important arena for the promotion of youth well-being, health, and quality of life (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015, 2019). Knowledge of youth clubs as a public health arena and the significance of these services to young participants are limited, both in a Norwegian and Scandinavian context. Purpose: The objective of this study is to explore the value of a youth club to youth in a local community. I want to explore which aspects of participation in youth clubs are important for young people and how this can have an impact on young people's well-being and health. In addition, I look at how youth clubs can promote health for young people. We want to gain better insight and knowledge about the importance of a youth club as arena for leisure activity and an open meeting place and how participation and inclusion in such offers is experienced by young people. Furthermore, I want to understand how the employees of the youth club work and examine their role in the club. Method: The study has a qualitative design. Two semi-structured individual interviews were conducted with youth workers from the club and two focus-group interviews with youth. The selection consists of two youth workers and seven participants in youth clubs in Asker municipality (13-15 years). The data were analyzed through thematic analysis. Results: The data material analyzed led to three main themes with subthemes. The youth see the youth club as a safe place to be in a safe environment, and they experience the club as a "second home", with adults who care and understand them. The club is a place to be good enough, where adolescents get help to develop interests, be included and recognized. The youth experience the youth club as a sanctuary of being among friends, where they have a wide variety of activities. Conclusion: This study shows that it is important for young people to have a sanctuary with safe adults and a wide variety of activities, where they can explore areas of interest and meet up with friends. Furthermore, the study shows that it has an impact on the quality of life and health of youth. Youth workers view their role as facilitators for young people. Youth clubs can be healthpromoting for youth, and it is important for the facilitators of the municipality to offer such a service.