Bruk av Moldeprosessen på råvann fra Holsfjorden : kapasitet og fleksibilitet ved belastningsøkninger

Abstract

Store økninger i filterhastigheten i direkte- og kontaktfiltreringsanlegg kan føre til svikt i kvaliteten av drikkevannet. Denne rapporten undersøker vannkvaliteten etter store hastighetsøkninger i pilotskala. Forsøket er gjort på et pilotanlegg på Kattås, hos Asker og Bærum Vannverk, men også i samarbeid med Oslo kommune Vann- og Avløpsetaten. Vannkvalitetsparameterne som har blitt analysert ved de store hastighetsøkningene er farge, turbiditet, pH, ledningsevne, alkalitet, oppløst og total kalsium og oppløst og totalt jern. Turbiditet og pH har blitt registrert i sanntid i tillegg, men kun sanntidsmålingene av turbiditet er notert ned minutt for minutt under økningene. Endringene foregikk hovedsaklig fra 3,5 m/h til 8 m/h, på to ulike fremgangsmåter. En metode var å øke filterhastigheten brått, på sekundet. Den andre metoden var å jevnt øke hastigheten over en time. Hvis det er ønskelig med en varig stabil drift ved økningen viser resultatene at det kan være bedre å sette filteret til spyling før økning for å oppnå dette. Dette er avhengig av om det er en krisesituasjon eller om det skal leveres trygt drikkevann. Hvis det ikke er mulighet for å spyle filteret først, så fungerer den sakte opptrappingen som den tryggeste, mest stabile metoden. Den brå økningen fungerte i noen tilfeller, men resultatene var i mye større grad varierende enn ved en times jevn økning. Hvis det er ønskelig å levere drikkevann med en turbiditet på under 0,2 FNU, var forsøkene med en times jevn opptrapping vellykkede. Ved eget mål om under 0,1 FNU er det bedre å tilbakespyle filterne før en stor økning i filterhastighet. Resterende vannkvalitetsparametere holdt seg også innenfor gitte krav fra drikkevannsforskriften, men i noen tilfeller ble Mattilsynets forventninger for koaguleringsanlegg overskredet

Rapid increases in flow rate in direct- or contact filtration plants might lead to quality failure in drinking water. This report will examine the water quality after large increases in filter velocities in pilot scale. This experiment was done at a pilot plant at Kattås, at Asker and Bærum drinking water treatment plant. It was also done in cooperation with Oslo water services. After the large increases in flow rate, the quality of the water was examined based on the following parameters; color, turbidity, pH, conductivity, alkalinity, total and dissolved calcium and total and dissolved iron. Both Turbidity and pH has been measured in real-time, however, only turbidity was registered per minute during the increase of flow rate. The increase in filter velocity was mainly from 3,5 m/h to 8 m/h, this was done in two different methods. The first method was to increase the flow rate directly from 3,5 m/h to 8 m/h, rapidly. The other method was to increase the flow rate at a slow constant pace over a period of one hour. If it is desirable with a stabile continiuos operation after the increase, the results suggest that it might be beneficial to backwash the filters before the increase of flow rate. An important factor is whether or not there is an urgent crises or if the goal is to provide safe drinking water. If it is not possible to backwash the filters first, the experiment suggest that the safest and most stabile method is to increase the flow rate slowly and evenly over an hour. The rapid increase method did work in certain cases, however the experiment showed very irregular results compared to the slow and even increase over an hour. If it is desirable to supply drinking water with a turbidity under 0,2 FNU, the slow and evenly increase of flow rate over an hour was successful. With the goal of under 0,1 FNU, the results showed that it was better to backwash the filters before the large increase. Remaining measured water quality parameters were stabile within the demands given by drikkevannsforskriften, but in some cases Mattilsynets expectations for coagulation processes were not met.